lørdag, april 12, 2014

Det er mulig - men....

Merker du hvor mye dette siste ordet kveler håpet i resten av setningen? Og det finnes så mange av dem. Det verste er at det ofte er ordene som kommer etter "men" som får mest betydning, størst virkning. Og det til tross for at det er de første ordene som gjerne er de viktige...

Dagen min startet med Jes.35 og jeg ble så glad av å lese dem! De ga håp og nye drømmer. Så kom dette berømte ordet da... og alle motargumenter om hvorfor dette kanskje ikke kan skje...

Tenk om jeg bare kunne la det ligge? Og bare hvile i at Gud er GUD!

Herre, jeg kommer til deg med alle mine "men". De vil kvele dine håpefulle ord. Som om ordene dine blir sådd "på steingrunn"....
Men du som kan rydde vei i ødemarken, og få det til å bli en fruktbar jord, jeg tror at du kan gjøre noe med min steingrunn... Jeg ber deg om det Herre.

Jeg tror Gud mer enn gjerne vil. Tror til og med det er hans lengsel for oss alle. Det er en prosess vi selv må ville være med på. For om vi tviholder fast på alt som kommer etter dette "men", tar vi mer vare på steinene enn den gode jorda - om du skjønner bildet..?

Grip håpet, våg å drømme - Gud er god!

1 kommentar:

Mia sa...

Det er så sant, vi har så mange men å komme med...Men Gud er god, han er alltid den samme <3 God påske Siw!