søndag, april 20, 2014

...lille meg...

Herre, i dag ber jeg for alle gatebarn. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal be... men jeg har tenkt mye på dem de siste dagene. Jeg ber også for de alt for få, som gjør en innsats for å hjelpe dem.

Jeg ber for barna som vokser opp i gjengmiljøer - barn som ofte tvinges inn i akkurat det. Gjengen, eller dø... Det verste er at mange av dem ser døden i øynene uansett hva de måtte velge. Jeg ber for de alt for få som gjør en innsats i deres miljøer. Lyspunkter som gjør hva de kan for å skape håp.

Herre, jeg ber for alle barn som vokser opp i en mafiaverden, hvor angsten råder. Barn som vokser opp uten valg... Jeg ber for de modige som våger å være der for dem.

Jeg ber for alle barn som vokser opp i ekstrem fattigdom, som hverken har tid eller råd til å gå på skole.

Herre, jeg ber for barna som vokser opp der det er krig, nød og redsel.

Jeg ber for de barna som lider i det skjulte...


Herre, du lærte meg gjennom ditt Ord, at vi har ansvar for hverandre. Og her sitter jeg... men hva kan jeg gjøre? Jeg er så liten, så pinglete, og ganske langt unna...

Men mest må jeg innrømme at jeg er skamfull. For ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre NOE.

Jeg ber deg, høstens Herre, om å sende ut arbeidere!
Kan du hjelpe meg videre Herre, så jeg ser hva jeg kan gjøre? Og våge å handle på det?

-----------

En tung bloggpost, jeg vet... men av og til trengs det. Jeg liker optimismen i sangen her, midt i dette tunge og vanskelige; " Hjelp oss sammen, vi som tror! For mye kan vi, hvis vi vil det, mens vi venter her på jord"

Ingen kommentarer: