onsdag, mai 14, 2014

Herre, lær oss å be

En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be!  (Luk.11;1)

Jeg ser for meg hvordan disiplene virkelig kjente en lengsel mens de hørte Jesus ba "Dette vil vi også så gjerne ha!" Det gjorde dem så godt å sitte der å lytte til Jesus.

Jeg har litt samme følelse når jeg er på bønnemøte. Det er ikke så ofte jeg selv åpner munnen, men hele hjertet mitt er med i bønnene de andre ber. Bare det å sitte der å ta del i det jeg opplever som en hellig time - det gjør utrolig godt.
Men det skaper også en lengsel i meg. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å uttrykke meg i bønnen. Men jeg har ikke så stor frimodighet der.


Jeg vokste opp med en pappa som virkelig var det vi kan kalle en bønnekjempe :) Han tok oppdraget "Gå inn i ditt lønnkammer" bokstavelig. For ham var dette lønnkamert på soverommet. Han lukket døren for å være alene med Gud, men siden han ba høyt, kunne vi høre det og kjenne hvordan det fylte huset. Jeg tenker med glede på det. Og i blant ønsker jeg at jeg selv var sånn...

Men som jeg har vært inne på noen ganger før; bønn er mer enn ordene vi ramser opp. Bønn er først og fremst en dialog med Gud. Og hvordan dialogen foregår, er ganske individuelt. Gud vet nemlig nøyaktig hva som må til, for å få best kontakt med deg.

Jeg har virkelig savnet å kunne be mer konsentrert. Virkelig være i bønn over lengre tid. Og jeg antar at jeg kan øve meg opp til det. Bønn ER viktig. Det er jeg ikke i tvil om. Midt i min lengsel etter å bli mer som min pappa, var det som om DHÅ minnet meg på igjen, når jeg selv opplever å virkelig være i dialog med Gud. Det er gjennom ORDET, og gjennom mine egne skrevne ord og bønner. Jeg ber med fingrene rett og slett. Jeg tror ikke det er nok i seg selv, men jeg vet at det er HER jeg fungerer best. Å når jeg lengter etter Gud, da er det bare å finne fram ORDET og PENNEN :-D


På bønnemøte i dag opplevde jeg noe du kanskje kan syntes er litt underlig. Midt under lovsangen så jeg plutselig for meg Jesus spillende på piano. Han spilte sammen med vår egen pianist, og de to så på hverandre og smilte og lo. De frydet seg sammen og hadde moro mens de spilte og inspirerte hverandre.
Da var det som om DHÅ minte meg på det igjen. Bønn er mer enn ord. Det er dialogen mellom Gud og det enkelte menneske. Og kanskje det er slik for denne pianisten, at det er gjennom tonene han virkelig kjenner Guds nærvær? Kanskje det er akkurat da hjertet er mest åpen for både å lytte og dele tanker med Gud?

Husker Peter Sandwall en gang sa at han i blant spilte profetisk. En profesi i toner? Ja, det tror jeg også på! For toner kan virkelig få hjerter til å åpne seg. Hjerter som først etter de rette tonene, er i stand til å ta imot ord?

Så når vi ber "Herre, lær oss å be" - kanskje vi også skulle be "Vis oss når vårt åndelige liv fungerer best"?

Det kan variere tror jeg, selv om noe sikkert også vil være gjenkjennende. Dette med å lese og skrive har fulgt meg i alle år. Men det har også vært perioder da enkelte steder har vært "bønnestedet" mitt. For noen år siden hadde jeg et slikt sted ved Glomma.

Når jeg stod der på  steinen og så utover vannet, trærne i bakgrunnen og opp mot himmelen - da følte jeg at jeg stod foran selve tronen - Guds trone. Her kunne jeg både be, lovsynge, tilbe og takke. Det var alltid godt å komme hit, uansett hvilken stemning jeg var i :)

Jeg har et slikt sted her jeg bor også, men ikke like nære... Men du verden så godt det er å tilbe Gud midt i selve skaperverket. Jeg vet...jeg har nevnt det noen ganger :-D

Trærne skal klappe i hendene, hele jorden skal fylles med lovsang (Jes.52;12)

1 kommentar:

hjemveien sa...

Takk Siw!
God tanker som rørte meg.
Tenker at bønnene som de far har bedt på soverommet for deg, de virker fortsatt:-)
Som du skriver om "er det er stort å stå på steinen, og merke Gud", - og jeg tenker på Jak.4.8: Når vi holder oss nær til Gud, holder han seg nær til oss. Og fordi vi er forskjellige, kan vi holde oss nær til Ham på hver vår måte. Og når jeg forandrer meg, eller når det er vanskelig, ER GUD der, Uansett, - for deg, - for meg.

Klem fra
MinsteBror