søndag, august 17, 2014

Davids hjerte

I dag leste jeg først om det varme vennskapet mellom David og Jonatan. Deres sorg og fortvilelse da Jonatan måtte fortelle David at han hadde rett i at kong Saul ville drepe David, og at han derfor må flykte.
Det var nesten rart å gå over til Salme 22 som er en av Davids salmer. Ble liksom så direkte. Nå vet jeg ikke om dette skjedde i samtid, eller om denne salma kom før eller etter denne hendelsen. Den starter i alle fall med sorg og fortvilelse «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» og beskrivelsene videre forteller om denne fortvilelsen.
Likevel blir jeg helt slått av undring over helheten i salmen. For på tross av følelsene som tynger ham, kommer han med både profetord over Jesus, lovsang om Guds tidligere under – og om hvor stor Gud er.

Må innrømme at jeg kjenner et stikk – hvem er egentlig jeg? Hva kommer ut av min munn når jeg i blant kjenner meg langt nede...? Hvordan er mitt forhold til deg Gud? Kjenner meg tom. Kanskje litt redd også. Har jeg denne «skatt i leirkar» – eller hva er det jeg egentlig har? I tankene mine ramler inn alle feilprioriteringer jeg har gjort – eller mangler.. dårlige valg. Så kanskje jeg ikke tenker så mye på hva jeg har, men hvem jeg er, eller burde være?

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus» – var det DHÅ som kom med trøst nå? Takk for lengselen jeg i alle fall kjenner. Som om du fortsatt drar meg til Deg. Jeg har ingenting å komme med – men det er heller ikke det Du venter på. Du venter faktisk på meg.
Så hva har jeg? Ingenting i meg selv – men jeg har Deg, og Du er alt :-D

----

Etter at jeg hadde skrevet dette, leste jeg fra Jesaja 46

Hør på meg, dere motløse hjerter,
          dere som er langt fra rettferd!

    Jeg lar min rettferd komme nær,
          den er ikke langt borte,
          min frelse kommer ikke for sent.


Visst er Gud god?!

1 kommentar:

Cecilie sa...

Gud ER god!

Ønsker deg rikelig av Guds fred, styrke og visdom.

Kjempeklem :)