lørdag, august 09, 2014

Reaksjoner

Jeg har snakket litt om Betesda dammen et par ganger, og man skulle jo tro at en slik hendelse skapte liv og positiv spenning. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men reaksjonene er ofte delte. Uansett hva det måtte være...

Så var det også her. I mine øyne er det helt utrolig, men det er fordi jeg ser hva dette må ha betydd for den lamme mannen. For de religiøse derimot... var bruddet på loven/regelen så alvorlig at de stilte spørsmålstegn ved om dette var fra Gud. Og akkurat DET spørsmålet er vel ikke så ukjent i våre dager heller..?

Vi leser videre i Johannes 5;
Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» 12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. 17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»

Tenk at de var så opptatt av loven, at de ikke kunne glede seg over at mannen som hadde vært lam i 38 år, nå kunne gå? De var mer opptatt av at han bar sengen, enn at han ikke lenger lå i den... også var de opptatt av at Jesus hadde arbeidet på en sabbat..


Men vet du.... jeg er litt fristet til å vise medfølelse med disse fariseerne også. Jeg tror ikke det bare handlet om å kverulere. Noen mener at de var høye på pæra og ville være fromme utad. Og de fantes sikkert. Men selvfølgelig var det også de som helt seriøst søkte Gud og ville gjøre det rette (Jeg tror bl.a. Nikodemus var en av dem (fra Joh.3) ja, også kjenner vi jo til Paulus historie)

Jeg ser meg selv her jeg sitter. Hvor ofte har jeg ikke vært skeptisk til både det ene og det andre som skjer der ute i Guds navn. Og alt er neimen ikke bra heller. Nå er jeg ikke en aktiv kritiker (har ingen glede av det) men min skepsis gjør meg litt tilbaketrukket og reservert i alle fall. Og spørsmålet "Er dette fra Gud?" kan jeg stille. Også når jeg ser noe som tilsynelatende er et under...


Så hvor vil jeg med denne posten? Egentlig bare fortelle at når vi engasjerer oss i Guds rike må vi være forberedt på ulike reaksjoner. Ja, også sterke reaksjoner.
Og til min egen skepsis ber jeg rett og slett til Gud om å få være åpen nok til å se Gud i aksjon, og "stengt nok" til å bli bevart..
Min største trøst er at GUD ER DEN HAN ER uansett hva jeg måtte tenke, føle, reagere el.. Det kan jo hende at jeg går glipp av en velsignelse når jeg ikke tror på en annens under. Det gjør ikke underet mindre for den som har opplevd det :-) Det gjør absolutt ikke Gud mindre heller. Han er den store JEG ER

Kom til å tenke på lignelsen Jesus fortalte om den fortapte sønn. Jeg tenker på broren hans... som faktisk gikk glipp av en velsignelse i selve velkomsten til sin fortapte bror. Men blir han utstøtt av sin far av den grunn? Nei, han sier "Alt mitt er jo ditt" Han elsket dem begge. Og sånn er Gud min Far.

Jeg avslutter med en velkjent bønn som Paulus ba i Ef.1
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige 19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

2 kommentarer:

Ingar sa...

Her var det mye til ettertanke. Jeg kom til å tenke på døperen Johannes som hadde utpekt Jesus som Messias, i Matt. 11,2 ser vi at han sitter i fengsel og begynner å tvile sin egen bekjennelse. Men Jesus fordømte ikke han ikke, men han ba Johannes "rette opp blikket" og se: Lamme går, døve hører....., og evangeliet forkynnes!

La oss også tro på det som skjer i Jesu navn og hvor Jesus får all ære!

Gud velsigne deg og denne herlige bloggen! :-)

Siw sa...

Kjenner jeg blir rørt ved tanken på døperen Johannes, som du nevner. Du har så rett i at Jesus ikke dømte ham for hans tvil - Jesus viser virkelig kjærlighet til Johannes ved å oppmuntre ham til å løfte blikket og se - det styrket sikkert hans tro igjen :-D