mandag, september 15, 2014

Herren skal bevare din utgang og din inngang

Jeg har jobbet litt med historien om Josef, og tenkt mye hvem han var midt oppi det han opplevde, og hvilken klippetro han hadde hele veien. En fantastisk historie.

Helt fra jeg var barn, har jeg også hørt om den helt spesielle gjenforeningen med Josef og brødrene.

Men i helgen fikk jeg høre om en ny side jeg ikke helt har tenkt på. Det er kampen Jakob kjemper, da han oppdager at han holder på å miste Benjamin også (1.Mos.42)
Deres far Jakob sa til dem: «Dere gjør meg barnløs! Josef er ikke mer, Simeon er borte, og nå vil dere også ta Benjamin. Det er meg alt dette går ut over.»
 
Da sa Ruben til sin far: «Du kan drepe begge sønnene mine hvis jeg ikke kommer hjem til deg med Benjamin. Overlat ham bare til meg! Jeg skal føre ham tilbake til deg!» 
Men Jakob svarte: «Min sønn skal ikke dra ned med dere. Hans bror er jo borte, og han er alene tilbake. Kommer han ut for en ulykke på den ferden dere skal gjøre, da sender dere meg, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket.»

Vi vet jo hvordan det hele endte, at det fikk en lykkelig slutt. Men der og da var sorg og fortvilelse alt Jakob kunne se. Han visste ikke at det han så på som en tragisk slutt, i virkeligheten var en fantastisk begynnelse. Dette var ikke en tragisk utgang av livet - nei, det var faktisk bare utgangen av noe som hadde vært og inngangen til noe nytt og fantastisk. Han mistet ikke Benjamin, og han fikk til og med tilbake den han trodde han hadde mistet. Og hvilket funn?!

Dette fikk meg til å tenke på salme 121 som sier "Herren skal bevare din utgang og din inngang" Nå kan jeg absolutt ikke si at jeg har opplevd det samme som Jakob... men jeg har erfart at det jeg trodde var slutten på alt, bare var begynnelsen på noe nytt. Han har virkelig bevart både min utgang og min inngang. Han er trofast!

Det kom et sitat til fra denne salmen i helgen, som jeg nevner med et smil "Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene, hvor skal min hjelp komme fra? Glem fjellene! Min hjelp kommer fra HERREN"

Jeg humrer litt her jeg sitter, samtidig som jeg tenker at fjellene faktisk bare er med og forsterker mitt bilde av hvem Gud min skaper er :-D Ja, alt det vakre han har skapt, er med og synger lovsang om Ham.

2 kommentarer:

Ingar sa...

Det var en interessant kobling av skriftsteder du gjorde! Og i historien om Josef er det opptil flere som opplever inn- og utganger. Det er først når vi ser tilbake at vi kan se hva som er hva. Men Gud har sett det hele tiden, og han ser enda lengre og dypere enn vi noen gang kan få oversikt over her på jord.

Må vi få kraft og frimodighet til å oppmuntre hverandre med dette hver eneste gang vi ser et menneske som opplever motgang og prøvelser!

Siw sa...

Virkelig sant det du sier, at det først er når vi har kommet igjennom og ser tilbake - det er DA vi ser det.

Ja, vi ber for de som kjemper! Og for de som står rundt og kanskje kan være til trøst og hjelp.

Vi tror på en Gud som kan føre igjennom. Og enda bedre - vi tror på en Gud som er MED hvert minutt!