lørdag, mars 07, 2015

Moses

Jeg har snakket om det å være ledet av Gud - ha et kall - og da har jeg lagt vekt på at dette først og fremst handler om å være der for hverandre i hverdagen. Gjøre det man kan, der man kan. Hver dag har nye muligheter. Og jeg tror at de aller fleste har områder der de kjenner de passer best - og nettopp der kan Gud lede deg inn i små og store oppgaver.

Men vi har jo også sett at noen får de helt store kallene. Både gjennom historien og nå i tiden her. Jeg har lyst til å ta fram fra historien i dag; MOSES. Utrolig spennende å følge ham gjennom 2.Mos.

Det var ingen diffus følelse av kall han fikk heller - Gud talte direkte til Moses gjennom en brennende tornebusk (som ikke brant opp vel og merke...)

Gud forteller Moses hvem Han er og at Han vil gå med Moses til Egypt.
Men løftet om at Gud selv skulle gå med, var ikke nok for Moses..."Jammen, jammen...." sier Moses.
 Gud har så et magisk øyeblikk med Moses, etter tornebusk og greier. Staven blir til slange, hånden blir syk og frisk igjen, Gud forteller om lignende under som vil skje i Egypt. Men fikk Moses stor tro og store øyne av det? Nei fortsatt var det "jammen, jammen..."
Gud ble sint på Moses - men trakk han kallet tilbake av den grunn? Nopp! Han ga Moses Aron. Men det var MOSES som skulle utføre oppdraget. For det hadde Gud bestemt. Og for en mann han ble denne usikre Moses!!

Salme 138;8 sier Herren vil fullføre verket for meg. Herre, din miskunn varer evig. Hold ikke opp med det verk du gjør!

Og akkurat dette får vi jo stadig se gjennom denne historien. For den har sine hindre underveis. En av de første hindrene skjer etter at Moses og Aron hadde trådd frimodig fram for Farao. Mektige undre til tross, og Guds nærvær hele tiden - alt ble bare verre....

Kunne jo satt noen tanker i noen og enhver. Var kallet virkelig? Var han på rett plass? Var ikke bare Moses som tvilte akkurat da... hele folket også :(

Da vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg? Fra den stund jeg gikk fram for farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot folket, og du har ikke berget ditt folk.» (2.Mos.5;22-23)

Men Gud selv hadde ikke gitt opp :) og han møter dem igjen og igjen. Yess - han fullfører sitt verk som salmisten sang i 138:8


Så når de virkelig store også kunne tvile og fortvile... og igjen og igjen finne nytt mot og ny styrket tro - ja, så kan vi også gjøre det. Finne nytt mot og ny stryket tro altså :-D

Ingen kommentarer: