torsdag, mai 21, 2015

De gikk "en ekstra mil"

På bønnemøte i går ble det delt en veldig kjent bibelhistorie. En jeg har delt rett som det er i barnehagen også. Disse fire vennene som virkelig stod på for sin venn som ikke kunne gå. Han var lam og sengeliggende.

Når jeg har delt denne historien, så har jeg lagt vekt på at mannen var heldig som hadde disse vennene, og at det å være en venn er godt. Jeg har fortalt om hva de gjorde, og syntes det var en spennende historie.

Men i går ble jeg selv satt inn i historien - rett og slett. "Hva ville jeg ha gjort?"


Han som delte Ordet startet med å stille et annet spørsmål. Han tok utgangspunkt i en samtale vi hadde hatt tidligere, om bønnesvar som kommer, og bønnesvar som uteblir. "Hva kommer det av, at vi ikke får bønnesvar?"  Han fortsatte å dele sine tanker om dette og sa bl.a. "Kan det være fordi jeg rett og slett ikke er engasjert? Jeg sender opp en liten bønn, også tenker jeg ikke mer på det? Hvordan ville jeg bedt om det gjaldt meg?"

Og akkurat dette siste spørsmålet traff meg. For jeg får jo av og til spørsmål om å være med å be, enten gjennom venner, eller via et nettsted jeg av og til er på. Og hva gjør jeg? Jo, jeg bruker noen sekunder der og da, på å sende opp en bønn. Og siden er jeg opptatt med mitt. Kan jeg forvente bønnesvar da....?

Også delte han videre denne kjente historien. Jeg har ikke tenkt på den i forbindelse med bønn, men den er et fantastisk bilde på dette. Hva ville jeg gjort? Det kommer nok an på.... om det var en jeg hadde hørt om, eller om det var en jeg kjente litt, eller om det var en kollega, eller om det var nær venn eller familie. Men så var det ikke snakk om alle i denne historien heller. De var venner. Ikke bare fire menn - men fire venner av den lamme.

Så hva ville jeg gjort da? Hvor langt ville jeg gått? ... eller ikke gått?

- Noen bare snakker om det "Har du hørt? Stakar..."
- Noen sender kanskje en blomst?
- Noen sier "Jeg skal be for deg" (og som vi vet, så er bønnene ganske så forskjellige når det gjelder hjerte og intensitet - jeg snakker av erfaring selvsagt....)
- Noen ville kommet på besøk (og da snakker vi heldigvis om en god handling, særlig om det skjer flere ganger en èn...)

Tilbake til historien - når disse fire vennen hadde kommet fram til huset der Jesus var, så var det så mange mennesker der at det ikke var mulig å komme inn. De hadde kommer så langt - også gikk det ikke.
Her ville jeg antagelig tenkt at jeg hadde gjort alt for min venn, og gått skuffet hjem igjen. Men disse vennene gir seg ikke. De blir kreative og leter videre etter løsninger. De SKAL hjelpe vennen sin fram til Jesus. Også klatrer de opp på taket, med sin lamme venn, og lager et hull i taket og firer vennen ned. Og underet skjer.

De ga ikke opp. De gikk til og med "en ekstra mil" Jeg har alltid vært glad i denne historien. Den har vært både søt og morsom. Men i dag ble den virkelig lærerik for meg. Ikke minst om pågåenhet og engasjement. Også i forhold til bønn.


Hvorfor får vi ikke alltid bønnesvar? Det er et vanskelig spørsmål som det ikke alltid finnes svar på. Men noen kan vi tenke litt på. Dagens historie fikk meg til å tenke på Jakob 4;2-3

- Dere har ikke, fordi dere ikke ber.

Disse vennene fikk fordi de handlet (de ledet til Jesus (aktiv bønn) og var kreative i så måte (aktiv handling))

- Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser.

De tenke ikke på seg selv her. De kunne jo ha løpt til det huset der Jesus var, av ren nysgjerrighet, eller for egne opplevelsers skyld. Men de valgte heldigvis å tenke på vennen sin og hva denne vennen kunne få og oppleve.


"Hva med meg?" Gud elsker meg og bryr seg om meg. Også har jeg venner som også bryr seg om meg. Så min oppgave er deg ;-D

2 kommentarer:

hjemveien sa...

Takk, kjære søster i Troen!
Leste denne om igjen i dag,
Det er så bra å lese dette!!!
Om å ta en helt frem til Jesus
ikke bare si at: Dette gikk ikke.

Nå har vi en 18 åring i vennekretsen,
som skal opere bort en hjernesvulst, mandag 15/6.
- bære han og familien helt frem til Jesus......

Siw sa...

Så bra du skrev det her, så kan flere bli med å be sammen med dere.