søndag, oktober 18, 2015

Speilbildet

Det har vært en helt fantastisk helg! Nydelig høstvær i vakre farger som har speilet seg i stille vann. Jeg elsker det og nyter virkelig synet av det. Hva kommer det av at jeg aldri blir lei akkurat det? Hvorfor er jeg så fascinert av det? Tankene mine begynte å surre rundt dette da det plutselig datt ned i meg "det er fordi alt dette vakre kommer i dobbel dose gjennom speilbildet"

Kjenner meg så takknemlig som får se og oppdage alt dette. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - hele skapelsen synger lovsanger til Gud, sin skaper.




Mens jeg går og nyter alt dette, så dukker det opp en ny tanke. "Det er ikke akkurat disse følelsene som dukker opp når jeg ser inn i mitt eget speilbilde...."

Med et smil begynte jeg plutselig å tenke på at Gud har disse gode følelsene når han ser på ditt og mitt speilbilde. "For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus" (Ef.2;10)
Vi her høyt verdsatt - mye høyere enn vi selv klarer å gjøre.

Jeg ser inn i naturens speilbilde, og jeg leter etter det vakre.
Men når jeg ser inn i mitt speilbilde, hva leter jeg etter da...?

Kanskje jeg burde øve meg på å lete etter mer av det gode. Jeg lever og er til. Jeg kan se, høre og gå. Jeg har følelser og evner til mye glede, så utrolig mye å takke for. Men jeg innrømmer.... det er ikke hva jeg tenker på når jeg ser mitt speilbilde. Men kanskje jeg skulle gjøre det i blant? Se inn i mitt speilbilde og fortelle meg det som salme 139 beskriver;

"Du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel"



1 kommentar:

Malys krok sa...

Nydelige bilder og gode ord! -Margit-