lørdag, november 21, 2015

En lovsang midt i ørkenen :)

En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen.

    2 Gud, du er min Gud, som jeg søker.
          Min sjel tørster etter deg,
          min kropp lengter etter deg
          i et vannløst, tørt og utarmet land.
         
   
  3 I helligdommen skuet jeg deg,
          jeg så din makt og herlighet.
         
   
  4 For din miskunn er bedre enn livet.
          Mine lepper skal synge din pris.
         
   
  5 Slik vil jeg velsigne deg hele livet
          og løfte hendene i ditt navn.
         
   
  6 Jeg mettes som med fete retter,
          med jublende lepper priser jeg deg.
         
   
  7 Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler,
          og grunner på deg gjennom natten.
         
   
  8 For du har vært en hjelp for meg,
          jeg jubler i skyggen av dine vinger.
         
   
  9 Jeg holder fast ved deg,
          din høyre hånd har grepet meg.


(Salme 63)

5 kommentarer:

hjemveien sa...

Hei Kjære DU :)

En lovsang midt i ørkenen :)
skrev du.
Leser fra salme 34,9 i dag:

Smak og se at Herren er god!
Salig er den som søker tilflukt hos ham.

Ønsker Deg en fortsatt velsignet jul,
og fremtid med all Åndens velsignelse.

"MINSTE-BROR-KLEM"


Fra Ef.1,3-4
Velsignet er Gud,
vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i Kristus har velsignet oss
med all Åndens velsignelse
i himmelen.

I Kristus utvalgte han oss

Siw sa...

Takk for gode ord! Ja, det har vært litt "ørkenvandring" hos meg i det siste. Sånn er det i blant. Men i en sånn ørken er Gud også den samme. Det er bare jeg som er variabel...

Et nytt år ligger foran oss med mange nye muligheter. Gud velsigner deg også :-D

hjemveien sa...

Ja, -Kjære GUD, - Du er TILSTEDE

hjemveien sa...

Ørkenvandring?

Noen ganger kan vår vandring føles som en ørkenvandring
Noen ganger er det det, fordi vi går alene
Noen ganger går vi alene fordi vi syns vi ikke har noe å gi
Noen ganger går vi alene fordi vi ikke syns det kristne felleskapet gir noe
Noen ganger gir glimt fra vår ørkenvandring, håp for andres ørkenvandring
Noen ganger merkes Guds Oase, - midt i ørkenen
Noen ganger må vi slutte å gå alene i ørkenen, fordi det ikke er bra for oss
Noen ganger er det "ved gi at vi får"

Hans Inge fagervik synger: "Gå ikke alene, ta noen med deg på veien du og"

Alltid kan vi forvente at Gud gir vann i ørkene,
og vil lede på veien gjennom den.

Siw sa...

Nydelige ord til trøst - og ganske mange som traff... :)