torsdag, januar 28, 2016

Tro som flytter fjell...

Fikk lyst til å dele noen komiske tanker jeg fikk her om dagen. Jeg var på en av mine turer langs kysten da jeg oppdaget at det var ganske mange ute på isen. Jeg stoppet opp og beundret dem og tenkte at "aldri i verden om jeg hadde gått ut der!"


Plutselig begynte jeg å le, for jeg kom til å tenke på Peter. Han hadde tro for å gå på vannet, og jeg hadde ikke en gang tro for å gå på isen..."  Tenk så forskjellige vi er?!  

Nå tror jeg det er svært få av oss som har tro til å gå på vannet. Peter var kanskje den eneste? Lurer på hva som fikk ham til å be om den utfordringen..?! For ikke å snakke om hva som fikk ham til å ta steget ut på vannet?!

Jeg må innrømme at når jeg begynte å tenke rundt dette, og på hva Jesus også sa om dette med tro - da kjente jeg på hvor liten min egen tro var. Tro som kan flytte fjell...?  Nei, det kan jeg ikke si at jeg har. Men vet du hva jeg har? Tro som står på "fjellgrunn" Tro jeg absolutt ikke vil slippe taket i. Tro på en stor GUD!

Men jeg ser jo også at min tro burde vært større.... Da er det som om jeg hører Den Hellige Ånds oppmuntring. "Du har tro som holder til det du trenger" Ja, det har jeg :-D 

Når utfordringene vokser, vil troen også vokse. Da tenker jeg ikke bare på tro som kan flytte fjell, men tro som bevarer. Jeg har faktisk opplevd begge deler. 

Tro som flytter fjell? Selvsagt ikke bokstavelig. Men jeg glemmer aldri den overraskende følelsen jeg hadde, da jeg søkte den siste jobben. For egentlig var jeg deprimert og hadde sagt til meg selv at jeg ikke orket tanken på å søke noe som helst. Jeg skulle bli der jeg var til alt ble bedre...
Plutselig fikk jeg SÅ lyst til å søke, på noe jeg egentlig manglet full kompetanse på. Og jeg som vanligvis er av den usikre typen, jeg var så sikker på at jeg skulle få jobben. Hvor kom alt dette fra? Det var så utypisk meg! Jeg hadde bare ett svar på det. Guds under. Han hadde gitt meg "tro til å flytte fjell" (mitt eget fjell av usikkerhet og depressive tanker) Og jeg fikk jobben :-D

Og i dag da, er jeg den skråsikre, sterke typen nå? Absolutt ikke. Men om jeg skulle trenge det like sterkt igjen som den gang, ja da tror jeg at den kommer. 


   5 Legg din vei i Herrens hånd,
        stol på ham, så griper han inn.
(Salme 37;5)

Overlat hele ditt verk til Herren,
        så skal dine planer lykkes.
(Ord.16;3)


1 kommentar:

anneth sa...

Ja tenk om vi kunne ha litt mer tro, ikke til å gå på vannet, men på hans løfter! De er mange :) Men det er sant som du sier. Han gir oss tro til det vi trenger å ha tro til.
Når han delte ut talentene i Mat. 25. 15. Så delte han til hver av dem etter som de hadde evne til.
Han gav fem til han som hadde tro og evne nok til å omsette så mange. Til og med han som fikk ett talent fikk evne til å forvalte det pund han hadde fått. Men han turte ikke bruke det han hadde fått for han så på seg selv og følte seg udugelig. Men i ham er vi dugelig!
Ma vi ha tro til å forvalte det han har gitt oss evne til :)