søndag, mai 22, 2016

Dette er min lengsel....

Jeg savner å virkelig kjenne og merke Guds nærvær... virkelig SE at noe skjer. Alt går i rutiner, og i blant virker selv rutinene ganske tomme. I blant er mitt hjertesukk rett og slett "Gud, hvor er du?"
Tenk at jeg kan lure på det...? Jeg som har alt jeg trenger?!? Nei, jeg har ikke alt jeg trenger når jeg ikke kjenner HANS nærvær.


Kong David opplevde også dette av og til. Det ser vi bl.a. i Salme 55 og i Salme 13

Gud, lytt til min bønn, skjul deg ikke når jeg trygler og ber! Akt på meg og gi meg svar! Min bekymring gir meg ikke ro. Jeg er helt i fra meg…. (fra salme 55)

I blant gikk det til og med såpass lang tid at han begynte å lure på hvor lenge det egentlig ville vare....

Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet og hele dagen ha sorg i hjertet?  (fra Salme 13)


Hva gjør jeg mens jeg venter..? Jeg leser litt i blant. Prøver å be (men en av bønnene er også "Herre, lær meg å be" - for også det er ett av mine lengsler. Det er som om jeg leter etter Gud for tida. Og det på tross av at jeg tror han er ved min side. Det er bare det at jeg lengter etter å få KJENNE det. MERKE det. LEVE av det. Så jeg leter. 

Helt i starten på bibelhistorien var det Gud som lette etter Adam. Da var det Adam som gjemte seg for Gud. Nesten så jeg ønsker at jeg kunne høre Guds stemme der han roper på meg.

Jeg hører ingen rop, likevel hører jeg en stille påminnelse inni meg:

 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
   
 12 Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. 13 Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, 14 lar jeg dere finne meg, sier Herren.  (Jer.29;12-14)


Det finnes faktisk ingenting som gir meg mer håp enn det LEVENDE ORDET - kjenner faktisk at jeg blir rørt jeg, og en indre ro senker seg litt inni meg. Men savnet og bønnen er fortsatt der. 

  2 Likesom hjorten stunder
        etter bekker med rennende vann,
        slik stunder også min sjel
        etter deg, min Gud.
   
  3 
Min sjel tørster etter Gud,
        etter den levende Gud.
        Når kan jeg få komme
        og tre fram for hans åsyn?
 (fra salme 42)

Ingen kommentarer: