fredag, mai 05, 2017

Herre, lær meg....

Jeg var på bønnemøte for et par dager siden. Selv om jeg ikke alltid er så frimodig til å be høyt som de andre, så er det godt å være der, å delta i bønnen i det stille.

Jeg vet at Jesus også er sammen med oss. Han er jo alltid nær hver enkelt, i tillegg har vi hans løfte om at der to eller tre (eller fler) er samlet i hans navn, så er han midt i blant dem (Matt 18;20)


Jeg satt der i benken og reflekterte over dette "Tenk om vi plutselig hørte ham be?"
Når disiplene hørte han be, fikk de en slik lengsel i seg etter å lære seg det samme. De lengtet etter å ha det Jesus hadde, og han lærte villig bort "Fader vår" (Luk 11)


Jesus hadde den samme påvirkningen når han la ut skriftene, Ordet. Det ser vi blant annet hos Emmausvandrerne som måtte si til hverandre "Det brant i våre hjerter da han la ut skriftene" De fikk en iver og glød gjennom Jesu måte å dele Ordet på. (Luk.24;32)




Herre lær meg å be!
Herre, lær meg å dele Ordet!
Det er min bønn i dag.


1 kommentar:

hjemveien sa...

Fint du skriver igjen
om/i "iver å glød"
fra Herren :-)
TAKK!