Livet i Ordet

jeg og mitt ... ego ..

2012-02-12T16:28:00.001+01:00

Skulle ikke skrive om sånt vøttø ... jeg og mitt ego..?! :-(
Men jeg må innrømme det. Jeg ramler i den fella rett som det er. Ikke det at jeg bare tenker på meg selv og ikke bryr meg om andre. Nei, jeg tenker absolutt på andre også. Det er bare det at ... jeg så ofte ramler tilbake til tanker som kretser rundt ... meg ..

Også når det gjelder mitt forhold til Gud. Alt han har gjort for meg, alt han kan gjøre for meg, alt han vil gjøre for meg, at han elsker meg og har planer for meg osv. Skjønner du..?

Ikke missforstå meg. Jeg elsker min Gud. Skulle bare mangle - med tanke på hva han har gjort for .. meg .. (ler)

Men i dag måtte jeg stoppe opp, da sangen til Arnold Børud runget ut i min stue

Jeg vil glede ditt hjerte Jesus, legge ned alt som er av meg
Ikke søke min egen lykke, leve helt for å glede deg

Tilgi meg min egosentriskhet, at jeg har mistet din kjærlighet
Jeg trodde at du var til for meg, men nå er jeg til for deg
Jeg vil glede ditt hjerteJesus, legge ned alt som er av meg
Ikke søke min egen lykke, leve helt for å glede deg

Jesus jeg vet hvilken nød du har, du lengter etter et bønnesvar
Vi skulle vise din herlighet, i enhet og kjærlighet
Jeg vil glede ditt hjerteJesus, legge ned alt som er av meg
Ikke søke min egen lykke, leve helt for å glede deg

Jeg måtte spille den om og om igjen, og kjente hvor sant det var. Min lengsel er mer enn å få! Den er så absolutt også å gi.
For ikke å snakke om hvor viktig det er i en relasjon, at det går begge veier.

Tilgi meg Herre, at jeg så alt for ofte tenker på meg... Jeg elsker deg jo :-)

2012-01-27T07:41:00.001+01:00

Inspirert av Mias blogg i dag, fant jeg fram denne. Yess - jeg har bestemt meg! Jeg følger Jesus! Det som var ekstra herlig her, var å høre kulturblandingen. For vi er mange, over hele verden som har valgt akkurat det samme - å følge Jesus!

Hadde du visst ...

2012-01-22T10:18:00.005+01:00

Dagens ord på bibel.no er min absolutte favoritt ... tror jeg (ler) Ja, jeg ler fordi jeg jo har mange favoritter da. Men denne historien elsker jeg virkelig. Av flere grunner. Jeg har skrevet om henne før. Om du vil, kan du lese den her

"Finn nøkkelordet" er bibel.no's utfordring. Og for meg er det dette; "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det var som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann"
(Be så skal du få! er ett av Guds løfter :-)

"Hadde du visst - så hadde du bedt - og fått"

Dette minnet meg om undervisningen vi har hatt de siste ukene i kirken vår. Paulus sin bønn "Måtte ditt hjertes øye få lys, så du ser hvilket håp du er kalt til" For det er jo når vi vet - når vi ser muligheten - at vi lenger og ber.

Hadde du visst - ja DA skulle du sett altså (ler)
Du kan få vite. For Han har gitt oss Den Hellige Ånd som åpenbarer for oss. Jeg lengter etter å lære mer. SE mer. Vite mer. Jepp, det gjør jeg!

"Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere." (Joh.14;26)

Ha en finfin søndag! :-)

Trofasthet

2012-01-15T08:55:00.001+01:00

Det skulle ikke forundre meg om trofasthet var det temaet jeg har skrevet mest om i bloggen. Guds trofasthet. Det er jo så mye å være takknemlig for når det gjelder Gud. Frelst av nåde, gjennopprettelse, kjærlighet m.m. Men for meg er det altså Guds trofasthet som vekker de sterkeste følelsene i meg.

Nesten så jeg kjenner klump i halsen. Jeg blir rørt. Og etterpå ler jeg i glede.

"Livet i Ordet" har jeg kalt denne bloggen. Og det er akkurat hva det er for meg. Jeg er glad i å høre, lese og oppdage ordet. Men aller best er det, når det bare dukker opp inni meg når jeg trenger det best. Eller når jeg ser et ord som treffer rett inn i en situasjon jeg er i akkurat da. Det er dette som gjør at jeg opplever LIV i Ordet.
Det ligger en ting til også i dette. Nemlig at jeg opplever at Ordet er selve livet (ler) For meg henger det sammen. Det er i Ham jeg virkelig lever og er til.

Så hvorfor nevner jeg trofasthet akkurat i dag? Jeg sitter og humrer for meg selv, for i de siste dagene har jeg følt en indre ørken... Det har vært vanskelig å finne ro, både til bønn og konsentrasjon til å skrive eller lese.
Og da jeg gikk inn på bibel.no så lyser dagens ord mot meg "En røst roper i ødemarken..." og jeg begynnte å le av glede. JAAA, også her midt i min ørken er Gud. Nå handlet akkurat denne teksten om Døperen Johannes - men de første ordene minnet meg om det profeten Jesaja skrev (43;18-19)
Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var. Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, Jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen."

Vil du vite mer om hva Gud kan gjøre midt i en ørken? I 5.Mos.32;10-12 leser vi "Herren fant ham i ødemarken, i den tomme ørken med ulende lyder. Han vernet ham og sørget for ham og voktet ham som sin øyesten. Som en ørn får ungene til å fly fra redet og svever over dem, slik bredte han ut sine vingefjær, tok og bar ham på sine vinger. Herren alene førte ham, ingen fremmed gud var med ham."

Jeg trenger ikke være redd. Uansett hvordan jeg har det, så ER Han trofast. Jeg kan finne mange ord på det - både i mørke situasjoner, angstfylte situasjoner og i glade jubelsituasjoner - GUD ER TROFAST.

Herre, jeg takker deg for det! Noe av det siste du sa, var at du ville være med oss ALLE dager. Og jeg tror deg! Jeg har erfart det. Og jeg takker deg av hele mitt hjerte for det! Herre, jeg ber for de som kjemper. De som tviler. De som ikke ser. Takk at du også ER hos dem, uavhengi av hva de måtte føle. Du ER der. Like trofast. Herre, jeg ber for dem at deres hjertes øyes lys må la dem få SE at du er der. Amen.

Dagens Ord

2011-12-16T06:41:00.001+01:00

Dagens bibelord fra bibel.no er virkelig gode!
(Luk.1;13-17)
Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn. Din hustru Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født. For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke smake, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd. Mange i Israel skal han føre tilbake til Herren deres Gud. Han skal være forløper for Herren og ha samme ånd og kraft som Elia, vende fedrenes hjerter til barna og gi de ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel forberedt for Herren.»

Snakk om trøst og oppmuntrende ord fra Gud!

Ikke være redd
Jeg har hørt din bønn
og du skal få det oppfyllt
og din sønn vil være stor i Herrens øyne
han skal være fyllt av Den Hellige Ånd
ha samme ånd og kraft som Elia
og gjøre mye godt for andre

Tenkt å få så mange oppmuntringer på en gang! Nå ble det også litt i meste laget for Sakarja (ler) Det ble rett og slett for vanskelig å tro at alt dette gode virkelig var helt sant. For Elisabeth var jo for gammel til å få barn også ...
Men tenk, alt det Gud sa var virkelig sant. Og til tross for Sakarjas tvil, ble det som Gud hadde sagt. Gud er en god Gud!

Gjeterguttens fløyte

2011-12-14T08:55:00.001+01:00

Jeg elsker denne historien. Kanskje fordi jeg kjenner igjen..? Den treffer meg i alle fall midt i hjertet. Historien om gjeterguttens fløyte.

gjeterguttens fløyte.

God jul!

Livets består av mange øyeblikk

2011-12-01T07:22:00.001+01:00

På vei til jobben i går, møtte jeg tre gutter i 10-11 års alderen. De var på vei til skolen, og en av de tre sang og underholdte de to andre. Han utstrålte en slik glede og hadde det virkelig moro. De andre to var litt mer tilbakeholdne og syntes kanskje det hele var litt småpinlig. Men det brydde ikke denne gutten seg noe om. Han bare lo mot dem og sang videre. Da jeg nærmet meg dem, aplauderte meg og smilte mot denne gutten og sa "En herlig glede!" Gutten smilte tilbake og løftet hånda si til "give me five" og jeg svarte med å gjøre det samme. Vi klappet våre hender sammen i det vi passerte hverandre også sang han videre. Jeg hørte ham nå bak meg og kjente en varm glede spre seg i hele meg. Hele veien til jobben måtte jeg smile og le om hverandre med tanken på denne gutten og dette øyeblikket. Så liten hendelse, men så stor velsignelse.

Dette fikk meg til å tenke på gutten å matpakka (Matt.14). Den var liten, men ble likevel til velsignelse for veldig mange.

Så dagens oppfordring blir å samle på alle sånne små velsignelser. For de dukker opp med gjevne mellomrom. Ta vare på dem.
Og enda viktigere - spre mange sånne gode øyeblikk. Du syntes kanskje det er lite, men det kan gjøre mer enn du tror!!

Jesus elsker meg

2011-11-21T07:44:00.001+01:00

Jeg kjenner meg ofte trygg i Gud. Tror på hans nåde. I alle fall med hodet! Følelsene kan nok av og til… Ja, hva skal jeg si?
Som nå – da jeg skrev denne overskriften “Jesus elsker meg” – så måtte jeg se på teksten i noen sekunder i undring. Gjør han? Elsker?

Jo, det er klart at han ikke kunne gått i døden om det ikke var av kjærlighet den gangen. Men nå? Elsker han meg NÅ?

Jeg vil så gjerne søke mer av Gud. Og tenker bl.a. at jeg MÅ bruke tid om morgenen. Også får jeg dårlig samvittighet om jeg ikke får dette helt til.
Det var nettopp denne følelsen som fikk meg til å tenke på hva jeg hørte på møtet i går. Om at kjærligheten driver frykten ut. KJÆRLIGHET. Ikke kampen mot dårlig sammvittighet. Det er ikke samvittigheten som driver frykten ut. Det er kjærlighet. Det er ikke pliktoppfyllelse eller egne gjerninger som driver frykten ut. Det er kjærlighet. Gjensidig kjærlighet.

Dagens tekst fra Matt.18 minnet meg også om dette. Jesus som tar fram et lite barn som det største i Guds rike. Han snakker varmt om å ta seg av de små – og at han selv kom for å søke det som var fortapt. KJÆRLIGHET. Et annet skriftsted jeg kom på da jeg leste dette, var fra Joh. der Jesus sier at han ikke er kommet for å dømme verden, men for å frelse. KJÆRLIGHET.

Herre, jeg trenger virkelig å hvile i dette. Å la din kjærlighet virke i meg, så jeg kan elske deg tilbake. Dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør det nok her og nå? Nei, faktisk ikke for ordet ditt lærer meg at vi elsker fordi Gud elsket oss først (1.Joh.4) Og at håpet ikke skuffer for Guds kjærlgihet er utøst i våre hjerter ved DHÅ som han har gitt oss. (Rom.5)

http://youtu.be/MMCR4p5mSjQ Yes, Jesus loves me

Herre, jeg ber for dagen i dag. Jeg vil minne meg om sannheten i at du elsker meg. Jeg trodde faktisk at jeg trodde på det… men antagelig er det en trygg teori som virkelig trenger å flytte inn i hjerte, sinn, tanker og følelser. Du elsker meg. Du elsker meg. (Ja, han elsker deg!)

Dagens bibelord

2011-11-16T06:52:00.001+01:00

Bibel.no har hver dag et nytt ord for dagen. I dag er det fra Joh.17

20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. 21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. 24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. 25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. 26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»

Det er Jesus som ber for sine rundt seg, men han ber også for meg i v.20 - jeg er jo en av de som har kommet til tro gjennom disse første som delte det de hadde fått.
Enheten som skulle vise verden... den ble ikke lett. Det var tydligvis en viktig bønn! Og vi ber fortsatt om det.
Jeg er glad for at Gud likevel er trofast i sin kjærlighet. Han som elsker hvert enkelt menneske og fortsatt ber for oss

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. (Rom.8;26-27)

Jesus har vist oss hvem Gud er - gjennom lignelsen om den fortapte sønn. Og ikke minst ved å være den han var som menneske. (Har dere sett meg (Jesus), har dere sett Faderen (Joh.14;9)) Hvilket forbilde!
I v.24 ønsker Jesus gjennom bønnen at vi skal være i hans nærhet, så vi oppdager mer og mer av hvem han er, og hva Gud har gitt ham. Han vil gi det samme til oss. Til meg.
Herre, jeg søker deg i dag! Ønsker å være i din nærhet. Hjelp meg å leve slik at andre også vil søke deg. Leve slik du ønsket at vi skulle - i enhet så verden kan se. Vis meg Herre, hvordan jeg kan gjøre det i dag, til tross for at vi er så mange som mener så ulikt. Kan vi være ett i deg likevel? Som søsken i en familie som mener ulikt, men likevel er i samme familie? Jeg tror det.

2011-10-22T21:00:00.002+02:00

Tenk ikke på det som hendte før,
akt ikke på det som en gang var!
Nå skaper jeg noe nytt.
Det spirer allerede fram.
Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ødemarken
og stier i ørkenen.
(Jes.43;18-19)

Kveldsbønn

2011-10-17T21:48:00.002+02:00

Jeg priser Herren, som gir meg råd;
ja, også om natten får jeg
rettledning i mitt indre.
Alltid har jeg Herren for øye;
han er ved min høyre side,
jeg skal aldri vakle.
Derfor er det glede i mitt hjerte
og jubel i min sjel;
ja, også min kropp kan være trygg.
(Salme 16;7-9)
I fred vil jeg legge meg ned og sove.
For du, Herre, bare du
lar meg hvile trygt.
(Salme 4;9)

Herre lær meg!

2011-10-17T08:45:00.002+02:00

(Salme 25)
Herre, jeg løfter min sjel til deg,
jeg setter min lit til deg, min Gud.
La meg ikke bli til skamme,
la ikke mine fiender triumfere over meg!

De som venter på deg, blir aldri til skamme,
til skamme blir bare de
som handler troløst – til ingen nytte.

Herre, vis meg dine veier,
og lær meg dine stier!
La meg få vandre i din sannhet;
lær meg, Gud, for du er min frelser.
Jeg venter dagen lang på deg.

Kom i hu din barmhjertighet
og dine velgjerninger, Herre;
for de er fra evighet.
Kom ikke i hu min ungdoms synder
og mine overtredelser.
Kom meg i hu i din trofasthet, Herre,
for din godhets skyld.

God og rettvis er Herren;
derfor viser han syndere veien.
Han leder de arme til det som er rett,
og lærer de hjelpeløse sin vei.
Alle Herrens stier
er miskunn og trofasthet
mot dem som holder hans pakt og hans bud.
For ditt navns skyld, Herre,
tilgi min synd, for den er stor!

Hver den som frykter Herren,
lærer av ham den vei han skal velge.
Han skal alltid ha det godt,
og hans ætt skal arve landet.

Herren har fortrolig samfunn
med dem som frykter ham,
i pakten med ham får de rettledning.
Jeg vender alltid mine øyne mot Herren,
for han drar mine føtter ut av garnet.

Vend deg til meg og vær meg nådig,
for jeg er ensom og i nød.
Fri meg fra det som tynger mitt hjerte,
og før meg ut av mine trengsler!
Tenk på min nød og min møye,
og tilgi alle mine synder!

Bevar mitt liv og fri meg ut,
la meg ikke bli til skamme,
for jeg tar min tilflukt til deg.
La oppriktighet og rettsinn verne meg, Herre,
for jeg setter mitt håp til deg.

(En sterk bønn syntes jeg - og den rommer virkelig det jeg lengter etter akkurat nå. Så jeg gjør Davids bønn til min morgenbønn en tid framover)

Dagens ord

2011-10-16T11:07:00.002+02:00

Dagens ord i min bibelleseplan, var Job.6
Snakk om å møte smerter i livet..? Totalt uforståelige sådanne også! Og som om dette ikke var nok, kommer bare noen få venner - og det de har med til "trøst", er tunge beskyldninger som ikke en gang var sanne.

Midt oppi det hele måtte jeg likevel smile da jeg så første del av dette kapitlet.

Da tok Job til orde og sa:
2 Å, om mitt mismot kunne veies
og min ulykke legges i vektskålen.
3 For nå er den tyngre enn sanden ved havet;
derfor taler jeg så tankeløst.

Han visste at ordene var tankeløse...
Nå vet jeg jo ikke helt eksagt hva Job mente med det... Men jeg tenkte selv på hvor lett det er å synke enda lenger ned i gjørma når dagene er tunge - nettopp fordi jeg surver rundt på de deprimerende tankene om og om igjen. Det er tankeløshet, for jeg vet at jeg bare synker enda dypere ned i sorgen rett og slett.

Helt ærlig, så tror jeg det er greit å kjenne, føle og snakke om det en stund - men så må de fornuftige tankene komme - de ord som bygger opp igjen rett og slett.
Som jeg skrev sist; let etter de glade tankene. For de er absolutt der. Jeg håper i alle fall du finner dem. Be om hjelp til å finne dem om du ikke klarer det!! For glede i hjertet er rene medisinen :-)

Vær glad :-)

2011-10-15T10:28:00.000+02:00

Det er en utfordring som gir god helse, ikke bare i følge kong Salomo som skrev så. Bare hør det kjente uttrykket om at "en god latter forlenger livet" - to ord av samme sak, ikke sant?

Når jeg strever med tankene, kan det av og til være vanskelig å følge oppfordringen. Kan man være glad pr valg da? Er ikke det noe som kommer, som en deilig overraskelse?
Jo, det kan det absolutt være. Men det hanlder mye om valg.
Jeg hører en del på Joyce Meyer for tiden. Og er det noen hun snakker mye om, så er det bevisste valg av gode tanker.

Det gode med å bevisst velge en glad tanke, er at det gjerne kommer flere som følge av denne ene glade tanken. Nesten som om jeg legger et frø av glede inni meg.

Nå kan jeg ikke si at jeg alltid er glad, slik Paulus oppfordret meg til å være... men jeg har denne kilden i meg. Sånn sett kan jeg si at jeg alltid HAR gleden, selv om jeg ikke alltid ER glad.

Har du en tung dag? Det er lov. Du trenger ikke lukke øynene og late som om det ikke er der. Men du kan også lete fram noe som gjør deg glad. Det vil gi deg styrke - som om noe av det tunge på dine skuldre slipper taket. Det er i alle fall hva jeg opplever.

savn

2011-10-06T13:30:00.000+02:00

Jammen er det et stort begrep!! Tema har jobbet i meg, og da jeg søkte litt på nettet, ramlet jeg over følgende setning "Jeg savner å ha mer å velge mellom i garderoben"... Jo, det kan vel kalles savn det også. Men hva blir det, om man sammenligner med dem som har mistet noen nære, kjære?

Så ja, savn er et STORT begrep. Og det blander seg med andre følelser - både vonde og gode. Enkle og mer kompliserte.

Hva tenker du på når du hører ordet savn..?

Savnet som jobbet i meg i går, var litt underlig. For det jeg savnet, finnes egentlig ikke. Jeg bare drømmer og håper at det kanskje... tenk om... (som om jeg har glemt hva jeg egentlig mistet...)
Ramlet du av lasset nå? Jeg humrer og ler litt, og forstår deg godt.
Samtidig som jeg er takknemlig til Gud som kjenner og forstår absolutt alt!

Savn blander seg visst med mange andre følelser, alt etter hvilken situasjon. Sorg og savn, savn og lengsler, savn og tap, savn og håp.

Det var vel en form for savn David kjente, da han lengtet så sterkt etter Gud?

Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann,
slik stunder også min sjel
etter deg, min Gud.
Min sjel tørster etter Gud,
etter den levende Gud.
Når kan jeg få komme
og tre fram for hans åsyn? (Sal.42;2)

Savn kan være ganske vondt å bære på. Og går det over i sorg, og tyngre stunder, kan jeg også lære av kong David. Da valgte han å hente fram de gode tankene om hva Gud hadde gjort.

Min ånd er uten kraft,mitt hjerte stivner i brystet.
Jeg minnes gamle dager,
jeg tenker på alle dine gjerninger
og grunner på det verk du har gjort. (Salme 143;4-5)

Ja, Gud er så absolutt god. Jeg kjenner meg velsignet. Jo mer jeg tenker på alt det gode jeg har opplevd i Guds omsorg - da kjenner jeg gleden vokse. Savnet er der fortsatt, men den smerter ikke på samme måte lenger.

toner rett til hjertet

2011-09-23T07:35:00.002+02:00

Bare helt tilfeldig (eller fra Gud til meg :-) dukket denne sangen opp på min youtube. Også jeg som i går satt og kjempet litt med tankene mine med frykt og uro.

Jeg har jo virkelig kjent Guds omsorg den siste tiden. Har alltid kjent det da, men spesielt den siste tiden. Alt har lagt seg til rette, og jeg har blitt overrasket over alt det gode som har hendt.

Men den siste uka har jeg som sagt kjempet med frykt og uro igjen. Følt jeg ikke får ting til som jeg skal, og vært redd for hva andre måtte tenke og mene. Redd for at andre skal bli skuffet osv.

Jeg fant fram bibelvers til tema og ba om stykre. Kjente også at det gradvis kom. Gud er god. Da jeg våknet denne morgen dukket altså denne sangen opp. Er det rart jeg kjenner Guds omsorg i min hverdag? Helt tilfeldig mener du? Ja, det kan godt hende - men duverden så godt det er å tro at det er en Gud med farshjerte som står bak alt det gode som hender meg. Og så godt det er å tro på en Gud som er med meg med styrke, oppmuntring, omsorg og tilrettelegging når alt det vanskelige kommer.

Si hva du vil - jeg tror!! Han er min frelser, far og Gud!

http://www.youtube.com/watch?v=e2HMBVCghHs&feature=feedrec_grec_index
(Ja, det er min bønn)
http://livetiordet.blogspot.com/2008/01/fri-fra-frykt.html
(takk for ditt ord Herre)

... det gode jeg vil ...

2011-09-05T22:48:00.001+02:00

Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. (Rom.7;19)Ja, sånn er det ... Jeg vet hva jeg vil, og gjør det ikke. Jeg vet hva som er best for meg, og vraker det..?

Akkurat nå tenker jeg på Gud. Det er så absolutt best for meg å bruke mer tid på Gud. Ikke fordi jeg MÅ, men fordi det virkelig er best for meg...

Det der hørtes vanvittig egoistisk ut?! Skal jeg bruke mer tid på Gud for MIN skyld? Eller skulle jeg også tenke på at jeg burde bruke mer tid på Gud for GUDS skyld? Han som elsker meg så høyt, som er trofast gjennom alt, som gir så mye - enda han får så lite tilbake...

Kan jeg virkelig kalles rettferdig?
Nopp - det har jeg aldri vært. DHÅ minnet meg nettopp på at jeg ikke er rettferdig. Jeg er rettferdiggjort :-) pga det Jesus gjorde. HAN ble såret for mine overtredelser. Straffen lå på ham for at jeg skulle ha fred...

Ikke lett å forstå. Jeg velger likevel å ta imot nådens gave, og huske på at jeg er rettferdiggjort. Jeg greide det ikke - men HAN greide det for meg.

Gud ivrer etter å gjøre det gode

2011-09-03T13:21:00.000+02:00

Fra Jes.9;
2 Det folk som vandrer i mørket,
får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet,
stråler lyset fram.

3 Du lar dem juble høyt
og gjør gleden stor.
De gleder seg for ditt åsyn
6 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder,
og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud,
Evig Far og Fredsfyrste.

7 Så skal herreveldet bli stort
og freden være uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og til evig tid.
Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette
i sin brennende iver.

Noen funderinger :-)

2011-08-27T13:10:00.002+02:00

Funderar på: "Vad skall vi med Gud till?"

En venn av meg delte denne funderingen med flere av oss,
og av en eller annen grunn, datt motsatsen ned i meg. Hva med å snu på spørsmålet, og si "Hva skal Gud med meg/deg til?"
Han som (i følge salme 103;14) kommer i hu at vi er støv...
Egentlig er vi ingenting verdt - og likevel så mye verdt at han var villig til å dø for vår skyld. Dø for å vinne oss tilbake til seg. Hva skulle han med oss til? Han som selv er så vanvittig bra, og kan skape alt han vil bare ved å si ett ord?!

Han elsker deg - og meg :-) "Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det" som salmisten sier det i 139;6

Vakker lovsang

2011-08-27T12:38:00.001+02:00

Klikk på denne linken, og du kommer til hans youtubevideo :-)

Fra salme 37

2011-08-26T23:17:00.002+02:00

3 Stol på Herren og gjør det gode,
så skal du få bo i landet.
Legg vinn på troskap!
4 Ha din lyst og glede i Herren,
så gir han deg det ditt hjerte ønsker!
5 Legg din vei i Herrens hånd,
stol på ham, så griper han inn.
6 Han lar din rettferd bryte fram som lyset
og din rett bli som høylys dag.
7 Vær stille for Herren og vent på ham!

Bli ikke brennende harm
på den som har lykken med seg,
på den som setter onde planer i verk!
8 Oppgi vreden, la harmen fare!
Bli ikke opprørt i ditt sinn
– det fører bare ulykke med seg.

(Jeg har lyst til å gjenta);
3 Stol på Herren og gjør det gode,
så skal du få bo i landet.
Legg vinn på troskap!
4 Ha din lyst og glede i Herren,
så gir han deg det ditt hjerte ønsker!
5 Legg din vei i Herrens hånd,
stol på ham, så griper han inn.
6 Han lar din rettferd bryte fram som lyset
og din rett bli som høylys dag.
7 Vær stille for Herren og vent på ham!

I dag tror jeg noe godt kommer til å hende :-)

2011-08-25T07:58:00.001+02:00

Sitatet i overskriften kommer fra en preken av Joyce Meyer jeg hørte på morgenen i dag. Jeg smilte da jeg hørte det, for det ga en go følelse. Selv om jeg visste at det var den viktigste grunnen. Å skape optimismen. Styrke mitt indre. Ja, selve troen!

Hun snakket også om at hun ville tro - uansett hva som hendte. Hun ville tro. Om hun så skulle dø uten å oppleve det hun trodde på, hun skulle tro!

Det minnet meg om min egen opplevelse. I en litt annen sammenheng. Jeg har blitt spurt "tenk om du tar feil?" og jeg har svart at jeg aldri kom til å angre likevel. For troen (og dette nevnte også Joyce Meyer) troen gir meg så utrolig mye godt gjennom alt jeg møter. Den er BRA for meg. Kjenner jeg blir glad av å skrive det til og med (leer)

Hun nevnte Abraham og Sara som ventet på sin Isak - til og med når det egentlig var alt for sent. Og han kom. Og hun nevnte Josef, som trodde at Israel skulle ut av Egypt igjen. "Om jeg skulle dø før det skjer, ta med mine døde ben ut av Egypt" - det gikk 400 år... og de tok med hans ben :-) Snakk om tro...

I dag kommer det til å hende noe bra :-) Yess, en ny dag for Gud og meg :-) Gleder meg jeg (leer)

"Jeg tror, jeg tror, jeg tror på Jesus!"

Herre - jeg stoler på deg

2011-08-23T08:56:00.001+02:00

Jeg har opplevd så mange ganger, at Gud er trofast. At han sørger for meg, gjennom alt jeg møter. Og når jeg går igjennom noen tyngre dager, minner jeg meg på hva han betyr for meg. Hva han har gjort for meg. Når fortvilensen kommer, kan jeg gå til min Gud. Når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, kan jeg legge det i hans hender.
Og fylles mitt hjerte av glede, ja da kan jeg også vende meg til min Gud og juble til ham.

Lytt gjerne til denne herlige lovsangen

Tid til å ta imot

2011-08-20T19:42:00.000+02:00

Jeg gikk en fantastisk tur i dag. En drøy mil faktisk, i hurtig tempo. Jeg hadde med kamera, så jeg tok meg tid til å stoppe noen sekunder om jeg fant noe som gledet meg ekstra :-) Vil du ta en titt? Før jeg viser bildene, har jeg lyst til å sitere min søster "Når jeg ser på dette skaperverket, tenker jeg at Gud må ha et vakkert sinn"

Det var når jeg tok bildet av denne benken - og skulle til å stresse hjem igjen at tanken slo meg;
"Her blir jeg grepet av vakker natur, og en flått benk jeg kan hvile på, også tar jeg meg ikke tid?" Jeg trengte det jo! Ja, jeg gledet meg til og med over at stedet fantes. Og over hva jeg kunne gjøre her. Og likevel, uten å tenke, skulle jeg stresse hjem...

Jeg satte meg ned, og nøt utsikten og hvilen. Da kom en ny tanke. Jeg har følt meg så åndelig tom i det siste. Det har vært vanskelig å fokusere. Jeg har rett som det er, kjent en glede over Guds nåde. Over hans trofasthet. Over det å få være hans barn. Men alle tanker, alt som har hendt, alt jeg må gjøre, alt jeg grubler og bekymrer meg for..... gjør at tiden bare flyr. Jeg tar jeg ikke tid til å sette meg ned og virkelig ta imot! For det er alt som skal til. TA I MOT. Så jeg gjør det nå - i stor takknemlighet til min skaper :-)

Nådens gåte

2011-07-17T19:31:00.000+02:00

"I morgen skal jeg begynne et nytt og bedre liv" Det er en setning jeg har sagt noen ganger... og tenkt enda flere ganger. Tema kan variere noe, men det handler i alle fall om at noe ikke er bra og absolutt må bli bedre. Kan vel røpe at det ofte handler om helse... enten i ånd, kropp eller sjel. Ofte alle tre samtidig :-)

Jeg har vært litt fortvila over meg selv i blant. Og denne gangen har lengselen min vært sterkere. Jeg vil så gjerne! Så kom tvilen... hvordan kan jeg bli bedre? Hvorfor skulle det bli lettere denne gangen? Det burde jeg gjøre, og det burde jeg gjøre, og det burde jeg i alle fall gjøre.... sukk.

Så leste jeg i denne boka da, "nådens gåte" og ble minnet om det igjen. Det som er så lett å glemme. Det hele starter med NÅDE. Altså helt fra skretch. Ikke bare en gang. Men hver dag faktisk. For ikke nok med at det hele starter med nåde, det hele foregår i nåde!

Det er så lett å glemme. Både for meg selv - og når jeg ser på andre. Eller når andre ser på meg...

Libera - amazing grace

2011-07-16T13:21:00.000+02:00

Herre, hvem skulle vi gå til?
DU har det evige LIVETS ord
(Joh.6;68)

... hva skal jeg si?

2011-07-14T21:45:00.001+02:00

Jeg ble litt overrasket for noen dager siden...da jeg fikk en mail fra en jeg trodde delte samme tro som meg. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Vi tror på det samme, samtidig gjør vi det ikke. Forvirrende?

Det er enkelt å forklare. Vi tror begge på Jesus. Men vi tror på forskjellige måter. I mine øyne nokså vesentlig forskjell også...
Jeg smiler litt av meg selv, for helt til nå har jeg snakket med så store ord om at jeg er ekumenisk og at Gud er far på tvers av alle kirkesamfunn, at vi er mange søsken selv om vi tror forskjellig osv. Og dette tror jeg fortsatt!
(les gjerne en tidligere bloggpost "Hvem er mine søsken?" )

Men så oppdaget jeg altså at jeg har en grense.... og jeg liker det faktisk ikke helt. Nesten så jeg kjenner litt sorg over min egen reaksjon. Men samtidig lurer jeg jo på hvor grensa går..?

Vet du hva jeg hører inni meg? "Hva kommer det deg ved? Følg du meg!" Det var Peter som fikk det svaret, da han spurte Jesus om hvordan det skulle gå med de andre...

Jeg kan bare være den jeg er. Tro det jeg selv opplever som sant. Jeg vil så gjerne dele med andre, trøste og oppmuntre. Men hvordan møter jeg dette? Jeg ønsker først og fremst å møte henne med reskpekt og anerkjennelse. Samtidig vil jeg gjerne dele mine bekymringer..

Vi må faktisk ikke mene det samme, for å kunne respektere hverandre. Men det treffer litt sårere når meningene handler om hverandre. Om du forstår?

------------

Jeg skrev denne bloggposten i går, men føler for å legge til en kommentar jeg har gått og tenkt på siden jeg skrev. Jeg har kommet fram til at jeg kan sette grenser for hva som er godkjent og hva som ikke er godkjent. Men grensen er bare gyldig for meg selv :-) Til syvende og sist er det Gud som rår. Han som har fortrolig samfunn med den enkelte. Gud er personlig. Jeg kan bare svare for det som er mellom han og meg. Det samme gjelder deg.

enda en gang ...

2011-07-06T00:36:00.000+02:00

Hvorfor er du full av uro, min sjel,
hvorfor stormer det i meg?

Vent på Gud! For enda en gang
skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.

Salme 42;12

Kjærlighetens lenke

2011-07-05T15:38:00.000+02:00

Jeg leste igjennom noen sitater jeg har samlet fra tid til annen, og det var særlig ett av dem som grep meg på nytt igjen i dag.

"Du skylder meg ingenting, jeg har også trengt hjelp. Noen hjalp meg, nå hjelper jeg deg. Dersom du virkelig vil gjengjelde dette, gjør da følgende: La ikke kjærlighetens lenke ende ved deg."

Noe å leve opp til, ikke sant? Akkurat hva vi er kalt til :-)

We are the body synger Casting Crowns

å behage Gud

2011-06-28T21:00:00.001+02:00

Jeg tror egentlig at mange av oss kristne har et önske om å behage Gud. Du vil kanskje protestere, og si at det er umulig? Likevel vil jeg påstå at vi strever med akkurat det. Det ligger i oss at vi må fortjene alt vi måtte få. Enten det er av Gud eller mennesker. Visst kan vi få en gave i ny og ne - men selv det bör vi kanskje fortjene?

"Er det noen snille barn her?" For slemme barn får vel ingen julegaver..? Og når vi blir eldre lärer vi sannheten i at vi skal höste det vi sår.

Jeg vet - det er faktisk en sannhet.
Men det finnes en sannhet til, og det er at Guds andre navn er "Gud tvert i mot" :-) Hans förste navn er "Jeg ER" - om du ikke visste det.
"Gud tvert í mot" kaller jeg ham fordi jeg så ofte opplever at Gud er så anderledes enn oss mennesker. Og Jesus prövde også å läre oss til å bli litt sånne "tvert i mot" mennesker (elsk deres fiender, velsign de som forbanner dere)

Jeg kjenner meg ofte velsigna av Gud. Og i dag tenkte jeg at jeg så gjerne vil gi noe tilbake. Det var derfor tanken kom "Hva kan jeg gjöre for å behage Gud? KAN jeg gjöre noe?" Jeg prövde å tenke på noen skriftsteder. Kom bl.a. på dette fra juleevangeliet, der englene synger til mennesker som HAR Guds velbehag. Så da må det jo väre mulig? Men hvordan?

Dette måtte jeg finne ut av, så jeg sökte litt på bibel.no og kom fram til noe som egentlig ikke burde overraske. Likevel smilte jeg mot Gud, for det var jo ikke dette jeg hadde ventet å finne;

Herren har behag i dem som frykter ham
og venter på hans miskunn.
(Salme 147;11)

Tenk, han har behag i den som tar i mot hans miskunn. Den som tar i mot - ikke den som gir!
Igrunn litt tvert i mot av oss mennesker som gjerne vi ha og ha, ikke sant..? Men når det er sagt, så har vi jo også lärt litt av Gud når vi istemmer vår erfaring i at "den störste glede man kan ha, er å gjöre andre glad"

Åh Herre, jeg takker deg i kveld for din miskunn! For din nåde. Jeg trenger den dagelig, og er så glad for din trofasthet!!

gå til hobbyisten :-)

2011-06-28T08:46:00.000+02:00

Tanker og fölelser har kjört berg- og dalbane den siste tiden. Jeg har hatt gode velsigna dager, og dager så mörke og tunge. Denne helgen har värt .. av det tunge slaget. Har kjent meg misslykket. Det var jo ikke slik det skulle gå... og hvordan blir egentlig framtiden?
Midt i mine grublerier fikk jeg en morsom tanke. Når jeg i blant mislykkes med det jeg skal lage, hender det at jeg blir overrasket over reslutatet. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, og noen ganger blir det til og med bedre. Gjennom noen feil, har jeg plustelig fått noen nye idéer.

"gå til pottemakerens hus" sa Gud til profeten - som så hvordan de ödelagte krukkene ble formet på nytt, til nye flotte krukker.
"Gå til hobbyisten, og se hvordan mislykkede ting plutselig blir til no overraskende nytt" :-)

Jeg mislyktes her - men legger likevel min framtid i Guds hender. Jeg kan fremdeles lykkes i mangt.

Skapt til å velge

2011-06-24T09:23:00.000+02:00

Vi velger hele tiden. Enkle ting, nødvendige ting, meningsløse ting, morsomme ting, gode ting, vanskelige ting ... umulige ting... vi velger fordi vi vil, eller fordi vi føler vi MÅ. Av og til sier vi at vi ikke har noe valg - men også det er et valg. Jeg velger jo om jeg skal følge det jeg MÅ eller ikke, ikke sant?

Tror jeg selv har strevd mest med det å velge og velge bort tanker. Et valg som rett og slett er alfa og omega! For tankene skaper livet. Som Kong Salomo skrev "Bavar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for LIVET går ut fra det"
Lenge trodde jeg at alle tankene som strømmet gjennom mitt hode, var den jeg var. Men i dag tror jeg så absolutt at det er en blanding. Tanker som kommer utenfra (tanker som andre gir oss, og tanker som kommer fra en åndelig verden..) og innenfra (det som er mine egne tanker).
Tankene skaper ikke bare livet - de gjør også noe med kroppen! Kong salomo sier "Vennlige ord/tanker er som dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen." Og vonde tanker da, hva gjør de? Kloke ord fra kong Salomo igjen; "Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben." De tar livet av meg... dersom jeg da har valgmuligheter, da vil jeg gjerne velge dem bort!

Jeg snakker ikke om å lukke øynene og late som. Av og til er det faktisk nok å bare tenke over hva man tenker på... Djevelen er en løgner, og han har en egen evne til å få løgnene til å virke sanne. Så kjemp imot. SE hva tankene sier, og bruk fornuften!
Jeg vet at tankene av og til kan være så innviklet at man ikke ser løsningen. Da vil jeg oppmuntre deg til å søke hjelp.

Selv har jeg fått hjelp gjennom oppbyggende bøker. Gjennom samtaler og ikke minst gjennom min tro på Gud. DHÅ som min veileder.

Siterer nok en konge :-) Nemlig David
Herre, vis meg dine veier,
og lær meg dine stier!La meg få vandre i din sannhet;
lær meg, Gud, for du er min frelser.
Jeg venter dagen lang på deg.
Herren har fortrolig samfunn
med dem som frykter ham,
i pakten med ham får de rettledning.Jeg vender alltid mine øyne mot Herren,
for han drar mine føtter ut av garnet.
La oppriktighet og rettsinn verne meg, Herre,
for jeg setter mitt håp til deg.
(fra Salme 25)

Kan jeg få anbefale den siste boken jeg har lest? KJEMPEBRA! "Den jag vil vara" av John Ortberg. Orginaltitten "The me I want to be"

Thimothy Gallagher's «The Examen Prayer»

2011-06-09T15:43:00.003+02:00

Når dagen er over, er det gjerne tid for ettertanke - refleksjoner, gjerne formet som bønn/dialog med Gud. En hjelp som absolutt har vært til velsignelse for meg, er Thimothy Gallagher's «The Examen Prayer» Jeg har lyst til å dele noe fra gårsdagens refleksjon;

INNGANG

Jeg påminner meg om hvordan Gud kjærlighetsfullt ser på meg når jeg begynner min refleksjon
Den påminneslen trenger jeg. For det er så lett å tro at Gud er skuffet over meg. Kanskje han er det..? Uansett er det noe som er større enn dette hos Gud; Hans kjærlighet!

Steg 1; TAKKSIGELSE

Jeg noterer de gaver som jeg har mottat under dagen gjennom Guds kjærlighet til meg

en deilig følelse av å ha god tid. Det hadde jeg da jeg tok trikken inn til sentrum i dag. Jeg virkelig nøt det.
Fikk et deilig svar fra en kollega, som vil være min refefanse her fra Sverige
Gikk en tur, og nøt den fantastiske utsikten fra toppen av Bjørkø. Det var sååå deilig å være der. Og jeg fikk besøk av flere vakre sommerfugler. Tre av dem skilte seg ut; Svalestjert; Amiral og Påfugløye. Jeg tenkte faktisk der og da på det bibelverset jeg har i gangen, om at jeg fryder meg over det verk Gud har gjort!
Jeg får besøk fra Norge i helgen , min niese og hennes mann

steg 2; LENGSEL
Jeg ber Gud om forståelse og innblikk i hvordan Guds kjærlighet har vært tilstedeværende i mitt liv i dag.
Det første jeg tenkte, var at Gud helt klart var tilstede i det jeg har nevnt over. Men en indre påminnesle kom. Jeg tror det er DHÅ som påminner :-) Gud var til stede i alle mine situasjoner i dag. Alle mine møter jeg skrev om i dagboken – til både glede, tabber, blinkskudd, irritasjon og sorg... Åååå Gud, jeg takker deg for det!! At du er der alltid. Takk for dine tanker som du deler med meg. Som veileder meg når jeg trår feil.

Steg 3; REFLEKSJON

Sammen med Gud reflekterer jeg over min dag. Jeg noterer de bevegelser og tanker som Gud har gitt meg. Jeg noterer også det som ikke har vært fra Gud. Jeg reflekterer siden over mine valg som jeg har gjort under dagen.
Det har vært en aktiv dag. Kreativt. Full av glede og håp.

Tanker og bevegelser Gud har gitt meg?

glede over Hans skaperverk
glede over at Han er ved min side, i ALLE situasjoner
glede over Hans veileding
glede over å kunne glede andre (f.eks de som kommer i helgen)
glede over min kreativitet (lys og bilder)

Det som ikke har vært fra Gud? Måtte være min irritasjon... Jeg kunne svart mer fattet, og likevel fått sagt det samme.
Samtidig kjenner jeg meg frustrert over tanken. Det å bli sint og irritert er jo en del av livet. Kanskje jeg tenker feil? Bibelen sier noe sånt som at «når du blir sint, så synd ikke» Det viser vel at det er lov å være sint – men man må samtidig være forsiktig så man ikke synder (skader en annen i ord eller handling f.eks?)

Jeg valgte å være ... litt kort i en spesiell tlfsamtale...

Jeg valgte usunn kost igjen...
(hvorfor valgte jeg å begynne med de negative valgene..?)
Jeg valgte å gå en tur i dag.
Jeg valgte å ta exsamen.
Jeg har valgt å tenke ut ideer om å lage ord og bilder over det som gleder meg :) Kom til å tenke på Karsten Isachsen som samlet på gode sitater han kalte «lyspunkter» Bra tittel det!

Steg 4; TILGIVELSE

Jeg ber om helbredelse og tilgivelse fra kærlighetens Gud som elsker og reskpekterer meg og bærer mitt hjertes byrder.
Jeg kjente en stor lettelse når jeg kom til denne delen. Hadde nesten glemt dette punktet (ler) Å Herre, takk at du tilgir meg alle feilsteg jeg tok i dag. Takk at du har helbredelse å gi til alle såre og irriterte følelser... Jeg ber for de to jeg var sint på i dag. Velsigne dem Herre. Som du har velsignet meg, også ufortjent ;-) (leer)

steg 5; FORNYELSE

Jeg ser framover mot neste dag, og med Gud begrunner hvordan jeg kan leve i Guds kjærlighet for meg.
1:Joh.3;1 sier «Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss; at vi får kallse Gud barn, og vi er det!»
Ja, det er noe jeg ER, av bare nåde. En gave. Men en gave må tas i mot også – i en aktiv handling. Så her kommer min del av handlingen; Ef.4;22-24 sier «Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene... Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske, som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferdighet og hellighet etter sannheten»

Jeg er ikke akkurat helt der ... men jeg er i prosessen. Eller rettere sagt, VI er i prosessen; Gud og jeg.

Salme 25;14-15 sier «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham. I pakten med Ham får de rettleding. Jeg vender alltid mine øyne mot Herren, for Han drar mine føtter ut av garnet»

UTGANG

Medvitende om Guds nærvær avslutter jeg min refleksjon.

Gideon

2011-05-06T13:55:00.000+02:00

Dommernes bok, kapittel 7, et veldig spennende kapittel! Gideons här skulle angripe midianittene. Hären som Gideon hadde, var på flere tusen - men Gud ville sende hjem de aller fleste. Bare 300 mann skulle ut i strid med Gideon. Og Gideon trodde Gud.
Tenk - her hadde han store resurser, og er villig til å satse på bare 300 - i tillit til Gud. Modig gjort alstå!

Kjenner jeg også gleder meg over utropet når de går til strid; de blåser i hornene og roper "for Herren og for Gideon" Jeg ser for meg Gideons styrke her. Han vet at det er GUD som rår, men kjenner seg også sterk i Gud.

Vet du, jeg tror Gud smilte også jeg, og tenkte "min djerve kjempe"

Hvilken god Gud du har värt mot meg!

2011-05-06T10:18:00.001+02:00

What a good God you've been to me

Da jeg gikk igjennom en for meg alvorlig krise for noen år siden, sier en när venn til meg "Hvordan kan du fortsatt tro på Gud etter dette?
Men livet med Gud handler jo ikke om et liv i bare seier og glede. Et liv med Gud er jo et LIV med Gud. Altså med alle ingredienser, av sorg og glede, seier og nederlag, lykke og ... tragedie.. Det gode er jo at Gud er med gjennom alt. Mitt håp. Min styrke. Min tröst. Min glede.

I have a hope

I will remember

Bare én til :-) , en bönn til Gud som er med, igjennom alt

stor tillit

2011-05-06T09:02:00.001+02:00

Jeg fikk en kommentar i bloggen min i dag som gjorde meg så rört og glad! En påminnelse jeg trengte mitt i den uro jeg har kjempet med i det siste. Det var en kommentar fra DagA, til Salme 139

"Avslutningen av denne salmen er vel noe av det sterkeste tro og tillit til Gud jeg har sett.
" Ransak meg Gud og se om jeg er ...!"

Han er så sikker på Guds kjærlighet at han ber Gud ransake seg og se hvordan det står til. Han vet at selv om noe skulle være helt ut på jordet vil Guds kjærlighet overgå alle feil og justere det."

Det har jo värt min trygghet hele tiden, egentlig. Men så glemmer jeg det i blant. Dette at Gud elsker betingelseslöst. Det at jeg kan väre 100% meg, med både gode og dårlige sider... for Gud vet jo alt likevel. Ingen grunn til å pröve å skjule en gang.
Men det ble enda sterkere å tenke på at Gud ikke bare VET, men også ELSKER på tross av. Det er jo dette som gir oss frimodigheten som salmisten her har. Og som igjen blir en hjelp til fornyelse eller gjeopprettelse. Ikke pga tvang eller krav, men drevet av kjärlighet.

Tusen takk for påminnelsen DagA. YESS, dette er den Gud jeg tror på!

You are my hiding place

... hvorfor er du full av uro ..?

2011-05-04T11:35:00.000+02:00

Det er salmisten som spör seg selv, i Salme 42 og 43

Hvorfor er du full av uro, min sjel,
hvorfor stormer det i meg?

Salmisten stopper ikke der. Han kommer med et godt råd til seg selv;

Vent på Gud! For enda en gang
skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.

Jeg tror salmisten har erfart dette för - at Gud er der, også midt i all uro. Styrker, tröster, bärer igjennom, gir nyt mot - gjenoppretter
Det er også min erfaring. Men akkurat som salmisten, kommer uroen likevel. Som om jeg skulle ha glemt liksom... Herre - jeg er redd ... for framtiden. Men jeg vet jo at du også er der - til og med för meg. Kan du hjelpe meg i å finne hvile?

Min sjel er full av uro,
derfor lar jeg tanken gå til Deg
For gjennom Jesus, kaller du på meg - gjennom de hjertegode ordene
"kom til Meg dere sóm strever og bärer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile"
og som Paulus underviste;
"Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus"

Min sjel er full av uro,
derfor lar jeg tanken gå til Deg
Amen

kveldsbönn

2011-05-02T22:22:00.002+02:00

Change my heart o God!

Esek.36;26
Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden.

He knows my name

Du kjenner alle mine veier, ja för jeg har et ord på tungen, vet du det Herre, fullt og helt (Salme 139;3-4)

... lurer på hva hun tenke ..?

2011-04-20T07:10:00.000+02:00

I luk.7;36-50 leser vi om en kvinne som setter seg ved Jesu føtter og gråter. Og med sine tårer, vasker hun Jesu føtter, og tørker det med sitt hår. I tillegg salver hun føttene hans med en kostbar salve.

De som satt rundt bordet med Jesus, reagerte på dette. "hadde han visst hvem hun var, ville han ikke tillatt dette..)

Men Jesus visste. Og han forsvarer henne. Ja, han til og med framhever hennes gode side.

Jeg tenke på henne i dag. Lurer på hva hun tenke på da hun gråt? Det er jo lett å forstå at livet hennes ikke ble som hun hadde tenkt. Jeg har ingen anelse hvorfor hun hadde havnet i denne situasjonen. Men vi ser jo av de andres reaksjon, at hun ikke var en person andre ville være med... i alle fall ikke offentilg.

Kjenner jeg blir så utrolig rørt over at Jesus tenkte så anderledes. Hvilket forbilde! Ja, han er til og med så frimodig å vise hva hun gjorde så mye bedre enn han - som i utgangspunktet var vellykket.

Jeg er så glad for det. Er du blant dem som kjenner deg ... mislykket? Eller merker at andre måtte mene det..? Sett deg "ved Jesus føtter" og gråt ut dine tårer. Han tilgir, elsker, støtter, gir nytt håp - ja, han peker ikke lenger på det som er dårlig, men framhever det som er bra :-) Det gjorde han med denne kvinnen.

Jesus, jeg elsker deg. Takk at jeg alltid får være ved din side. Og du har lovet trofasthet tilbake.

.. tenk om jeg var ..

2011-04-18T04:27:00.002+02:00

Vet ikke hvem som skrev denne sangen, en sang fra min barndom :-) Den gjorde inntrykk den gangen, og siden har den dukket opp i meg av og til.

Her en dag var jeg lei meg, og da tenkte jeg på
om jeg kunne få väre noe jeg ikke er nå.
Noe nytt vil jeg väre, bare ikke meg selv
for da kanskje kunne alltid väre så vel

Tenk om jeg var en fugl oppi treet,
jeg ville synge hele dagen, sangen om reiret
hvor jeg har lagt mine fuglunger små
jeg ville synge om solen, og himlen så blå

Tenk om jeg var en blomst utpå engen
jeg ville blomstre hele dagen, for fattig, for rike
Blomstre for barna og alle som vil
de kunne se at jeg hörer en skapermann til

Men jeg ble skapt til å väre et barn
av en Fader så god, med en kjärlighet varm
til å gledes ved livet og ved alt som er til
derfor synger jeg lyklig, for jeg hörer Ham til

Livet tar visst ofte svinger vi ikke helt hadde tenkt, og det hender jeg önsker at ting var anderledes - at jeg var anderledes... Da glemmer jeg visst hvor godt jeg har det, og hvor heldig jeg egentlig er.

"Hva vil du jeg skal gjöre for deg?"

2011-04-17T22:17:00.000+02:00

Forunderlige Gud :-) Jeg har värt så urolig i kveld, og hodet er proppfullt av tanker. Kjenner sorg ... og er litt redd egentlig - for framtiden. Jeg er glad for at jeg tror på en Gud som hörer bönner uten ord også, for i dag er det vanskelig å finne dem. Ja, jeg innrömmer at det er vanskelig å be direkte også.

Men vet du hva? Det er ikke förste gang jeg har opplevd det jeg erfarte i kveld;
Når jeg har problemer med å söke Gud, er det akkurat som om Han söker meg. Å det gjör han fordi han har lovet meg (og alle som tror) trofasthet :-)

Midt i min uro, tenker jeg höyt "Hva skal jeg gjöre?!", hvorpå jeg plutselig minnes Jesu ord til den blinde Bartimeus "Hva vil du jeg skal gjöre for deg?" Mitt urolige hjerte kjenner plutselig en varm glede. For jeg vet at Gud spör meg.

Herre, jeg ber om indre ro. Jeg ber om håp. Takk for din trofasthet Gud. Jeg hörte en fin preken i dag, av bror min faktisk :-) Han sa blant annet at du, Gud, ikke holder regnskap over hvor ofte vi faller - alt du vil vite, er om jeg fortsatt tror på deg. YESS, I'm a believer! Jeg gir deg alle mine urolige tanker (og akkurat i det jeg skrev det, minnet du meg igjen på fil.4;7; "og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare mitt hjerte og mine taker i Kristus Jesus" AMEN

I fred vil jeg legge meg ned for å sove, for du Herre, bare du lar meg hvile trygt. (sa Kong David for maaaaange år siden. I kveld ble de også mine ord)

... ikke lenger verdig ...

2011-04-08T17:35:00.001+02:00

Jeg står foran et utrolig vanskelig valg. Et valg som jeg aldri trodde skulle komme. Det er til og med vanskelig å søke deg Gud. For jeg vet jo hva du ønsker...
Du betyr mye for meg Gud. En som har vært der hele livet. En som er trofast. Visst har jeg vært igjennom både mørke daler, og solfyllte topper i livet. Og du har alltid vært der. Også når jeg i perioder har kjempet med både tvil og uro - så har jeg i ettertid sett at du var der.

Men i dag? I dag er jeg nesten redd for å søke deg. For tenk om du krever det av meg, som jeg føler jeg ikke klarer..? Og når jeg velger det som jeg vet du er motstander av - hva skjer da? Slipper du min hånd? Jeg må innrømme at jeg er redd for det.

Å likevel har jeg hentet trøst i to ting. Det ene er den fortapte sønn som kommer til sin far og sier "jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn, men la meg likevel få bli din tjener..."

Det andre jeg henter trøst i, er salme 139 som sier
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,å fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.
Herre, er du fortsatt hos meg..? Også nå som jeg er på .. ville veier..? Klarer du å hjelpe meg tilbake på rette veier? Finnes det .. alternativer..? Herre, jeg ber - vær hos meg! Jeg trenger deg.
Og enda mer - vær hos mine rundt meg. De trenger det enda mer..

Everyone Needs A Little

2011-03-23T20:59:00.000+01:00

Hvorfor sa Jesus så..?

2011-03-21T08:42:00.000+01:00

Jeg ble påminnet om en tekst i dag, som jeg alltid har syntes var litt .. vanskelig.

En rik mann kom til Jesus, stolt over sin tro og sin plettfrie vandel... Kanskje han trodde at Jesus skulle se det, og være stolt av ham? Eller kanskje han selv egentlig var stolt av Jesus, og ville bli som ham? Jeg er usikker - for det virker som om denne mannen virkelig hadde et godt hjerte. Noe Jesus må ha sett

17 Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 18 Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! 19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» 20 Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» 21 Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 22 Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

Er det rart han ble nedslått..? Hvorfor sa Jesus så?

En annen ting som overrasker meg, er at Jesus stiller spørsmålstegn ved å bli kalt god..

23 Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.» 24 Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er [for dem som stoler på rikdom,] å komme inn i Guds rike. 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» 26 Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

Så er det altså ikke bare jeg som blir forskrekket over teksten...
Jeg tror likevel at jeg begynner å ane hva det handler om. Hvor hadde han sin trygghet? Jo i rikdomen, og i det at han var god.. Kanskje derfor Jesus påpeket at bare Gud er god? Klart han syntes han var god. Han hadde jo holdt alle budene fra han var ung. Han var liksom ... uten feil.. og Jesus påpeket at ingen er fullkomne. Alle trenger vi Guds nåde.

27 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

Det er håp i hengende snøre... Tenk om den rike mannen ikke hadde gitt opp, men holdt fast ved Jesus og forhørt seg om hva han mente. Hva han skulle gjøre. Jesus kunne vel ikke mene det han sa? Eller gjorde han det..? Selge ALT? Og gi bort ALT? Hvem kan gjøre det?

Det står ikke mer om den rike mannen. At han fikk noe å tenke på, er garantert. Han oppdaget et problem.. det var faktisk noe han ikke klarte. Det var kanskje nytt for ham? Det står at han gikk bedrøvet bort. Han var altså langt fra arogant. Han var ærlig.

Kanskje han kom tilbake? I hemmelighet om natten, som Nikodemus. Men ingen merket den rike mannen... bare Jesus? Eller kanskje han ga opp, og trodde det var umulig for ham. (som om dette var noe han selv skulle klare... lurer på om han noen gang fikk høre om nåden?)

28 Da tok Peter til orde og sa: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» 29 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30 skal få hundre ganger så mye igjen: i den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. 31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

Det var da rart..? Enda noe å undre seg over. Først sier Jesus "selg alt du eier, og gi det til de fattige" og siden sier han at vi skal få både hus, famile og åkre... altså skal vi ikke være totalt fattige. Vi skal bare vite hvem det er som velsigner oss - og er den egentlige eieren.

Det handler om å være - RAUS

Kom til å tenke på en sangstrofe fra 80-tallet "Jesus sa dom sku vara raus, derfor vart dom aldri arbeidslaus" :-) Alt jeg har er hans... Jeg vet at jeg ikke ville klart å selge alt jeg eier. Jeg vet at jeg langt fra er så raus som jeg burde være.. jeg vet at det jeg eier, er med på å skape min trygghet.
Men jeg vet også at det hele bare er matrielle ting. Helt uten verdi for det evige livet. For å si det rett ut... hva får man med seg i sin grav? I alle fall ikke det som skaper min trygghet her. Det er noe annet høyt over dette, som er så viktig. Det å eie en åndelig rikdom.

Som den rike mannen, kommer jeg til Deg Herre. Jeg kan ikke skryte av at jeg har holdt alle dine bud.... men jeg har trodd på Deg hele livet. Jeg er vel neppe i kategorien rike - sett med norske øyne. Men jeg vet at jeg er rik og lider absolutt ingen nød. Jeg har så jeg kan gi bort, om det trengs (og det gjør det jo alltid) - bare at jeg ikke vet hva konkret jeg bør velge, eller konkret hva jeg bør gi bort. Tanken på å få samme utfordring som du ga den rike mannen, ja den tanken skremmer meg.
Da skulle jeg virkelig hatt garantier for at du tok vare på meg... (og det har jeg jo... men..) Nei - teksten forvirrer meg så abslutt.

Det eneste jeg forstår av teksten, er at det er viktig for meg å vite hvor min tillit sitter. Jeg vet hvem jeg tror på. Jeg vet hvem jeg vil følge. Jeg vet også, at om alt rundt meg raser, og jeg sitter ribbet tilbake - så får jeg fortsatt være din. Sånn sett har jeg tillit til deg. Det matrielle kan ikke gi meg DEN tryggheten. Men å selge alt jeg eier, og gi bort..?

Hjelp meg Herre, å være raus. Hjelp meg å tenke på at det jeg eier, egentlig er ditt. Hjelp meg å være lydhør når du kaller.

Ny styrke - midt i skaperverket :-)

2011-03-20T18:42:00.000+01:00

Jeg hadde en utrolig deilig dag i går. Var ute og vandret med min kjære, hele tre mil! Hadde smurt med oss matpakker, varm drikke, litt frukt og best av alt; kamera!

Vi var såå heldige med været - men utfordring ble det absolutt. For selv om det er vår, har det ikke tina like mye i skogen.

Det var en del islagte stier. Greit nok, helt til vi kom til brattere terenger.. Men pytt - noen utfordringer er jo bare sunt :-)

Jeg var sliten når jeg kom hjem, men sååå fornøyd. Finnes det noe bedre sted å hente energi, enn ute i naturen?

Salme 8 sier;
Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
        er over hele jorden,
        du som har utbredt din prakt på himmelen.
Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
        månen og stjernene som du har satt der,
     hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
        et menneskebarn, siden du tar deg av det?

Når tvilen banker på døra

2011-03-13T18:47:00.000+01:00

Det siste året har jeg flere ganger sagt at jeg skulle ønske Gud var mer tydelig. Noen av postene mine har også uttrykt det, f.eks Nikodemus eller Om tro og tvil og Jeg tror - hjelp meg i min vantro
Med et smil må jeg innrømme at jeg er alergisk mot de som roper "SANNHET" eller "VRANGLÆRE" - for hvordan kan de egentlig midt i alt virrvarr av teologier og ytringer være så sikre i sin sak?
... og hvorfor svarer Gud så forskjellig? For alle mener de jo og ha svaret..?

Plutselig ser jeg for meg Jesus, der Han ser utover Jerusalem og gråter "Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke" (Matt 23;37) Jeg tror han ville sagt det samme i dag - så spredt kog splittet som vi er..

For så høyt har Gud elsket verden
at Han ga sin sønn den enbårne
for at hver den som tror på Ham
ikke skal gå fortapt
men ha evig liv
(Joh.3;16)

Heldigvis kom Gud med håp. Og det gjør Han fremdeles. Jeg velger å gripe HÅPET. Jeg tror. Og når min tro vakler, så hender det at jeg husker på hva David gjorde når han selv vaklet;

Min ånd er uten kraft,
mitt hjerte stivner i brystet.Jeg minnes gamle dager,
jeg tenker på alle dine gjerninger
og grunner på det verk du har gjort.
Jeg rekker hendene ut mot deg,
jeg lengter etter deg
som jorden tørster etter vann.
(Salme 143;4-6)

Som David, minnes også jeg hva Gud har gjort for meg gjennom livet. Ting som for andre kanskje oppleves som tilfeldigheter eller skjebne - men som for meg ser ut til å være Guds verk.

Kan jeg bruke det for å overbevise deg? Kanskje - kanskje ikke. Jeg tror vi må gjøre våre egne erfaringer.

Men jeg skulle så veldig gjerne si som Peter (i ap.gj.3;6)
"Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!"

Det jeg har er ... sølv og gull ...

Eller ... tenk om jeg faktisk har mer?

På gyngende grunn

2011-03-11T12:23:00.000+01:00

Kan jeg stå på gyngende grunn, når min tro er forankret i en fast klippegrunn...? Jeg er så i villrede for tiden, i hva som er rett, hva jeg egentlig tenker og føler, hva jeg burde og ikke burde gjøre, hvilke valg jeg bør ta osv. Helt i villrede - på gyngende grunn...
Likevel - midt oppi det hele, føler jeg at Gud er ved min side. Han er ikke den som hopper ut og inn, etter som hvor perfekt jeg er. Han er trofast.
Skulle bare ønske at alt var mer tydlig. Eller kanskje det har vært det hele tiden, bare at jeg ikke ser det jeg burde se? Du vet uttrykket "man ser ikke skogen for bare trær"... det hender jo også i blant.

Salme 40 sier
2 Jeg ventet og håpet på Herren,
        han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
    3 Han drog meg opp av fordervelsens grav,
        opp av den dype gjørmen.
        Han satte mine føtter på fjell
        og lot meg gå med faste skritt.
    4 Han la i min munn en ny sang,
        en lovsang for vår Gud.

ett steg fram, og to tilbake?

2011-03-10T23:11:00.000+01:00

Ja, det hender jo i blant, ikke sant? Livet er virkelig ikke "ren plankekjöring"... det har sine krumspring, berg og dal, ja til og med blindveier..

Smiler ved tanken på at Jesus sier om seg selv at Han er VEIEN, sannheten og livet. Jeg tror det! Men heller ikke det er "ren plankekjöring"
Jesus elsker oss og forstår oss. Som bibelen sier, er han prövet i alt - dog uten synd. Altså vet han hvordan det er å väre menneske. "Kom til meg alle dere som strever og bärer tunge byrder" (for ja, Han vet at mange av oss gjör nettopp det) "Vär ikke bekymret" (det sier han mange ganger, for han vet at de aller fleste av våre tanker er nettopp det) Han som ER livets bröd, levende vann, verdens lys, frelser, fredsfyrste - han vil dele det med oss.

Jeg tok et nytt steg, i HÅP. Et håp jeg har fanget og mistet mange ganger i löpet av den siste tiden. Nå vet jeg ikke lenger hvor veien går. Men EN ting vet jeg fremdeles. Nemlig at Gud er trofast. Ufortjent av bare nåde, opplever jeg det. Det er jo nettopp DET som er hele budskapet. NÅDE.

Jeg er redd jeg må ta ett steg tilbake. Kanskje til og med to... og det vil fremdeles väre inn i det ukjente. Men heldigvis ikke alene.

Et nytt steg inn i framtiden

2011-03-05T12:51:00.002+01:00

Ja, det gjør vi faktisk daglig. Men i dag tar jeg et aldeles nytt :-) ved å velge en helt ny vei i livet. Ja, ikke at det er så revlosjunerende (ler) men jeg blir med på noe jeg aldri har vært med på før. Røper ikke mer i denne omgang. Tenker bare at dette er noe alle er igjennom fra tid til annen. Nye valg i livet. Noen får større konsekvenser enn andre.

Jeg vet litt om hva fortiden ga meg - jeg vet en del om hva jeg har - men framtiden kjenner ingen. Både spennende og skremmende på en gang liksom... Hvordan vil livet arte seg? Hvor lenge får jeg være her på jorden? Og hva skjer etter døden?

Jo, selvsagt tror jeg på en himmel, et liv etter døden. Det kan likesom ikke være så at man bare lever som et lite pust i tiden, for så å aldri eksistere. Det virker mer utenkelig for meg, enn at det er et liv etter døden. Men hvordan det vil bli? Har ingen anelse. Men i det jeg leser og tror på, må det være noe utrolig godt.

Hva med helvete da..? Lenge har jeg sagt at jeg ikke tror på det. Jeg vil ikke tror på det... jeg har venner og familie som ikke tror på Gud. Selvsagt har jeg vanskelig for å tro at dette skulle være deres framtid. Hvilken Gud ville det vært? Jesus døde jo også for dem.
Jeg vet at de ikke sier ja til Jesus. Men de sier ikke ja til helvete heller... de bare tror ikke. Jeg har ikke klart å overbevise dem. Ikke Gud heller...
Men OM det ikke skulle være et helvete, hva var det Jesus ville fortelle med lignelsen om den rike mannen og Lasarus? Eller om "mørket der ute, hvor de gråter og skjærer tenner"..? Og hva er det åpenbaringen vil fortelle?

Noen snakker om den annen død, eller den evige død - men selv det er vanskelig å gripe. Skulle noen leve evig og andre bare forsvinne? Hvor blir det så av de?

Nei - alt dette er umulig å gripe. Og egentlig trenger jeg vel ikke å gjøre det heller? Så lenge jeg tror, og kjenner at Gud gir meg liv her og nå - så er det jo DET som teller. Evigheten vil bli det det blir uansett. Jeg kan ikke spre evangeliet for å hindre andre i å komme til et helvete jeg hverken tror på eller vet noe om. Men jeg sprer gjerne hva Gud betyr for meg her og nå - og hva han kan bety for deg - om du vil :-)

For meg er Gud det beste jeg har i livet. Ja, Han er selve LIVET for meg. En jeg deler alt med, ber om råd hos, får trøst og veileding hos. En jeg har erfart og opplever er trofast gjennom alt. Jeg kunne faktisk ikke tenke meg et liv uten. Og bibelen er for meg så mye mer enn en regelbok. Det er mye skatter i den. Men selvsagt også ting som provoserer, ting jeg ikke forstår, og ting jeg har problemer med å tro... (joda, sånn er det - men det snakker meg åpent med Gud om . Han som ser og forstår, sin elsker meg og som venter tålmodig på meg)

Det nye steget inn i framtiden, det tar vi sammen - Gud og jeg ;-)

Bønn om styrke og innsikt (Ef.3;14-21)

2011-02-13T18:57:00.000+01:00

Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.

Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.

Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,

ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår,

ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.

Fra Salme 25

2011-02-12T18:48:00.001+01:00

Herre, jeg løfter min sjel til deg,

jeg setter min lit til deg, min Gud.
La meg ikke bli til skamme,
la ikke mine fiender triumfere over meg!
De som venter på deg, blir aldri til skamme,
til skamme blir bare de
som handler troløst – til ingen nytte..

Herre, vis meg dine veier,
og lær meg dine stier!
La meg få vandre i din sannhet;
lær meg, Gud, for du er min frelser.
Jeg venter dagen lang på deg.

Herren har fortrolig samfunn
med dem som frykter ham,
i pakten med ham får de rettledning.
Jeg vender alltid mine øyne mot Herren,
for han drar mine føtter ut av garnet.

Bevar mitt liv og fri meg ut,
la meg ikke bli til skamme,
for jeg tar min tilflukt til deg.
La oppriktighet og rettsinn verne meg, Herre,
for jeg setter mitt håp til deg.

Hvem er mine søsken?

2011-01-29T14:02:00.000+01:00

Til söndag skal jeg holde en tekst om Sakkeus. Jeg sökte litt etter hva jeg tidligere hadde skrevet, og fant denne bloggposten. Ble litt glad over å lese den, så derfor kommer den her i reprise :-) Vil nevne en kommentar jeg fikk den gangen, på ordvalget mitt "mange veier til himmelen". Jesus sier jo om seg selv at HAN er (eneste) veien. Og det er sant. Men jeg tror også det er mange småveier INN til denne hovedveien som Jesus er. Jesus samler sine. Håper du forstår mitt bilde..)

Lignelsen om den fortapte sønn - for meg er dette den vakreste lignelsen av dem alle. Tenk at det var nettopp Jesus som ga oss dette vanvittig gode bilde av Gud som en kjærlig Far!
Det hadde vært artig om han hadde tatt med litt flere søsken i denne historien. Men vi har i alle fall to brødre, som var så utrolig forskjellig. Like elsket var de begge to. Forholdet brødrene imellom derimot….

Kan jo ikke si annet enn at jeg forstår konflikten da. Hvordan ville jeg selv reagert, om broren min hadde sløst bort sin del av arven på sus og dus, mens jeg selv hadde jobbet for Far min og virkelig tatt vare på det som var meg betrodd. Fortjente han ikke en skjennepreken i det minste?! Eller taushet? Noen blikk i alle fall?! Far tenker helt annerledes. Ååå som han gleder seg over sønnen som kom tilbake! Det er visst ALT som betyr noe.

Ble det forsoning mellom brødrene? Ble det gjensynsglede? Eller var det bare Far og sønn som opplevde det? Det er faktisk et åpent spørsmål. Fremdeles.

I gjennom hele kirkehistorien har det vært noen som sa “våre veier skilles” - og det har blitt mange veier… Vet du hva jeg tror? At det er mange veier som fører til himmelen, men bare EN dør - JESUS. En dag skal vi alle samles, vi som valgte å tro på Ham, og tok Ham imot i tro.
«Se, Guds bolig er hos menneskene.Han skal bo hos dem,og de skal være hans folk,og Gud selv skal være hos dem.Han skal være deres Gud.Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,og døden skal ikke være mer,heller ikke sorg eller skrik eller smerte.For det som en gang var, er borte.»Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Åp.21)

Vi har våre meninger vi mennesker. Sterke overbevisninger. Stå på vår rett er noe vi kan. Vinne diskusjoner er det beste vi vet… Det var noen ivrige debattanter som prøvde å sette fast Jesus også. Ja, noen prøvde til og med å lure ham i fella. De ville ta ham på fersken i en eller annen feil. Jeg skulle gjerne hatt litt mer av visdommen til Jesus i slike situasjoner…

Jeg prøvde å si i en annen tråd, at ordene vi sier, ikke alltid viser hvem vi er innerst inne. Ikke alle var enig i det. Men jeg tror det likevel. Mener det finnes mange eksempler på dette, både i bibelen og i hverdagen vår. Har ikke alle blitt overrakset over at noen viste seg å være annerledes enn vi først trodde? Enten den ene eller den andre veien? Sakkeus er et nydelig eksempel på dette. Alle andre så bare kjeltringen. Kanskje Sakkeus selv også… Hvem skulle trodd at alt Sakkeus lengtet etter, var kjærlighet og aksept? Hvem skulle tro at en slik mann egentlig var gavmild og generøs? Noen protesterer nok nå og sier Jesus gjorde det. Sant nok - men jeg tror vi kan gjøre det samme som Jesus gjorde - og få noen overraskelser. Og skuffelser…. (I know..)

Jeg drømmer om større aksept oss kristne imellom. Jeg drømmer om et større tverrkirkelig samarbeid. (Fryder meg over at det er i vekst) Jeg kjenner meg stolt over å tilhøre en STOR GUD, en som rekker sine hender mot alle sine barn. Armer som går på tvers av våre klare opptrukkede linjer…. Det er mange av oss som begrenser Gud (tror vi) og mange som har en alt for raus Gud (tror vi) En dag skal han vise oss hvem han VIRKELIG er. The great I AM.

Det aller beste ved Gud, vår Far, er nettopp dette at han har PERSONLIG kontakt med HVERT ENKELT menneske. Også disse to brødrene jeg startet posten med. Den trofaste sønnens avsky kunne ikke dempe Far sin kjærlighet til noen av dem!!
Jeg har søsken som ikke vedkjenner seg meg. Jeg har søsken jeg ikke klarer å forstå. Jeg har søsken som i mine øyne er på helt ville veier. Jeg har søsken som fortsatt er på leit. Jeg har søsken som mener noe helt annet enn meg. Jeg har søsken som aviser noen av mine søsken. Ja, de prøver til og med å jage dem bort. De forteller dem at Gud ikke vil ha dem… Men det finnes INGEN Gud avviser, når de søker Ham av et åpent og ærlig hjerte. (Salme 145;18)

Jesus hadde tid for alle. Han underviste tålmodig. Prøvde å vise dem veien. Prøvde å vise dem hvem Gud ER. Han har gitt oss Den Hellige Ånd som fortsetter å vise oss hvem Han er. Den Hellige Ånd som åpenbarer i vårt hjerte - steg for steg. Hvorfor viser Han oss ikke samme veien? Kan det være for at så mange som overhodet mulig, skal finne veien tilbake til Ham? Om vi alle var like, da ville jo himmelen fylles med bare én type mennesker.
Jeg er så utrolig glad i dere - søskna mine. Men jeg har langt å gå når det gjelder forsoning. Jeg innrømmer det! Det er lettest å forsone meg med dem som godtar meg…. Kjære Far - foren oss Du!!

Joh.17;21-26; Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den herlighet du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem.»

Ikke en spurv til jorden

2011-01-27T18:10:00.002+01:00

Jeg vet - det er jo ikke en spurv, men en svale. Jeg fant bildet på nettet og syntes det var rörende. Den minnet meg om sangen "Ikke en spurv til jorden"

T Ingeborg Prytz Fougner 1948
M Sigurd Lunde 1973

1
Ikke en spurv til jorden
uten at Gud er med.*
Ikke en sjel mot døden
uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet,
ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det,
han som er over alt.
[* Matt 10, 29]

2
Tro det når stormen herjer
bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter
over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet
midt i en kamp du står.
Tro det når helt alene
du med en smerte går.

3
Tro det når noe brister
uten å vokse frem.
Tro det når noen mister
det som var alt for dem!
Tro det når håp går under
uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden!
Det er et ord til deg.

Matt 4

2011-01-14T14:56:00.001+01:00

Jeg har min egen bibelleseplan, og i dag hadde jeg kommet til Matt.4. Jeg anbefaler gjerne en eller annen form for bibelplan - det er en praktisk måte å lære på :-) Og dette er altså min måte.

(Matt.4) Jesus blir av Ånden ført ut i ørknen for å bli ... fristet av djevelen. Gjør DHÅ så? Eller var det bare med Jesus, for at han skulle forstå oss i våre prøvelser?
Heb.4;15 sier "For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd."

Og selv kan vi lære av Jesus, hvordan han taklet det. Han brukte bl.a. Guds Ord; "Det står skrevet" Ja, Jesus poengterer også i v.4 her i Matt, at Guds Ord er like viktig som mat.

I Ef.6 er Guds ord en del av "Guds fulle rustning" - faktisk selve kampvåpnet. "frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord."

Men djevelen er en luring det er viktig å se opp for. Det kommer av og til løgner, forkledd som sannhet.. dessverre. Se bare hva han sier til Jesus, når han oppdager våpnet til Jesus. Han slår om til samme taktikk "det står skrevet" - og kan på den måten så usikkerhet. Er det sant?

En annen spennende side som kommer fram i dette kapitlet, er at rett etter denne prøvelsen som Jesus møtte, begynte han sine tre år med helt spesiell tjeneste. Han gjorde mange godt, gjennom siden ord og med under og tegn.

Herre, hjelp meg å finne stillhetens rom, så jeg kan höre deg!

2010-12-21T19:13:00.002+01:00

målbevisst?

2010-11-19T15:59:00.000+01:00

Joda, jeg har noen drømmer i livet, men hva gjør jeg for å oppnå dem? Jeg legger noen planer, men kommer det noe i veien (noe det ofte gjør) så ombestemmer jeg meg. Eller glemmer alt jeg planla...

Skremmende å tenke på, hvor ofte jeg bare seiler gjennom livet, og tar det som det kommer. Jeg gir opp for lett, og liker visst å ha det sånn passe bedaglig.

Nesten så jeg skammer meg - nei, ikke nesten. Jeg gjør det.

Nå er det ikke bare latskap som gjør at jeg ikke er mer målbevisst. Det er også frykt. Frykten for ikke å klare det. Frykten for hva andre måtte tenke og mene om mine kunnskapmer/ferdigheter (eller enda verre, mangelen av dem..?!)

Paulus var skikkelig målbevisst;
Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. (Filipperne 3;13-14)

Nesten så jeg kjenner kampgløden gniste til i meg også (leer)

Det er et vers til jeg tenker på. Fra Jakobs brev. Verset er både godt og ubehagelig på en gang. Den starter så her;
Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. (Jak.1;5)

Godt, ikke sant? Men så fortsetter den slik;
Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd.

Jeg har, for å være helt ærlig, følt at den siste delen har knust den første. Som om Jakob først kommer med håp, for så å ta det tilbake..

Men i dag har jeg tenkt litt anderledes på dette verset. Det er kanskje ikke så hardt som det ser ut til. Det er rett og slett klare fakta - en sannhet som gjør litt vondt. For hva kan man oppleve i livet, uansett hva det måtte være, om man bare vingler hit og dit? Om jeg aldri er målbevisst, hva kan jeg da oppnå?

Det kan være mange grunner til at man ikke er målbevisst. Frykt, dårlig selvbilde, tankeløshet kanskje..? Eller latskap.?

Kong Salomo sa som følger;
Den late vil ha, men får ikke noe,
de flittiges ønsker blir rikelig oppfylt. (Ord.13:4)
Den late vil ikke pløye om høsten,
i skurdonna leter han forgjeves etter grøde. (Ord.20;4)

En annen måte å si det på - det Jakob sa? Eller som en annen ola normann sa "vi skal høste det vi sår"

Er det da håp for oss som strever? Ja, jeg tror det - så lenge jeg ikke gir opp, men prøver igjen - og igjen.

tålmodigheten..

2010-11-10T12:35:00.000+01:00

Hvordan får man tålmodigheten til å vokse? Ved å ikke gi seg?
Ja, jeg kan være enig i det, dersom man ser et ørlite framsteg. Da har det i alle fall gitt resultater, som igjen inspirerer tålmodigheten.

Men hva når resultatene uteblir? Og det samme problemet dukker opp om og om igjen? Og enda flere ganger til..?
Jeg ser at jeg reagerer for fort. Gir opp for fort. Tenner alt for fort.. for bekreftelsene på håpløshetene kommer fortere enn bekreftelser på håpet (i dette konkrete jeg tenker på nå...)

Jeg har lyst til å gråte over min egen utålmodighet. I det ene øyeblikket... I det neste vil jeg bare skrike ut at nok er nok!

Er det alltid en mulighet for å la tålmodigheten vokse?
Med et smil kommer jeg på at det handler om hva jeg tenker på. Hvordan jeg ser situasjonen. Jeg trenger nok mer enn hjelp til tålmodigheten. Jeg trenger hjelp til å holde rett fokus - når problemene hagler...
MEN, jeg trenger også, i høyeste grad, hjelp til å øke min tålmodighet. Noen gode råd..? Pleeeeeeease ...

.. vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet, med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar, i ære og vanære, baktalt og hedret.

Ganske sterke ord - fra 2.Kor:6

Skal man være tålmodig i alt? Hvordan takler man låste situasjoner?
Mine løsninger duger i alle fall ikke her. Jeg må finne noen nye.

Dagens klage. Dagens bønn. Smiler også litt, for dette er min måte å søke Gud på. Han som hører når jeg ber.

"Who can this be, that even wind and sea obey Him!" Mark 4;41

2010-10-22T23:03:00.000+02:00

Elendig kvalitet på bildene... men sangen treffer meg litt ekstra i dag. Jeg skrev for litt siden at det var vanskelgi for meg å finne indre ro. Og i dag har det rett og slett vært en liten storm. Da jeg leste tekskten (overskriften) helt tilfeldig, kjente jeg en trygghet midt i mitt urolige hjerte. HAN kan stille stormer. Det har jeg opplevd flere ganger. Jeg er ikke alene, hverken på glade dager eller på stormfulle dager. "Herre, jeg ber om hjelp til å finne indre ro. Og mer mot til å ta tak i det som er vanskelig - både å gjøre og forstå. Jeg har lyst til å be som Paulus ba "om at du skal gi våre hjertes øyne lys, så vi ser og forstår"

Indre ro

2010-10-14T19:45:00.001+02:00

Jeg må innrømme at jeg lengter etter indre ro. Kanskje du blir overrasket over å høre at jeg gjør det? Jeg mener... min tro på Gud som Far, som gjennoppretter, som tilgir og elsker meg? Burde ikke min tillit til Gud - som en alltid tilstedeværende beskytter - gi meg ro?

Jeg kjenner ikke uro for frelsen. Jeg er ikke urolig for at hans trofasthet ikke holder. Jeg tror på at Gud elsker meg.
Likevel sliter jeg med å finne indre ro.

Jeg leser bøker (ditt hellige rom, den inre trägården, et forandret sinn, m.m) og kjenner lengselen vokser. Men kan jeg finne den? Jeg skrev "leser" - men skulle kanskje heller skrevet "prøver å lese" - for det er vanskelig å finne konsentrasjonen.

Lurer på hvor denne uroen egentlig kommer fra? Hva kan jeg gjøre for å finne den..? Er det bare en øvelselssak jeg ikke har vært tålmodig nok med?
Vet du hva jeg gjorde for noen år siden, for å finne ro? Jeg gikk ned til elva - beste plass på jord akkurat da. Jeg skal innrømme at roa ikke varte så alt for lenge, men likevel nok til å hente ny styrke :-)

Jeg finner ofte ro ved å skrive - også denne gangen. Som om DHÅ viser jeg ting jeg har lest, eller erfart. Først elva, så Maria. Jeg ser henne for meg der hun synker med ved Jesu føtter og bare lytter. Bare er.
Herre, jeg ber deg om hjelp midt i min uro. Hjelp meg å finne den indre ro som bare du kan gi. En ro som varer, enten "sola skinner eller det er stormfullt vær"

Hvorfor jeg tror at det er DHÅ? Fordi jeg ofte kjenner meg oppmuntret av det. Og fordi vi har et løfte på det :-)
Joh.14;26
Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

Joh.14;27
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

2.Mos.33;14
Da sa Herren, Jeg selv skal gå med, å Jeg vil føre deg til ro.
Salme 138;8
Herren vil fullføre verket for meg.
Herre, din miskunn varer evig.
Hold ikke opp med det verk du gjør!

AMEN

Babels tårn

2010-10-06T18:35:00.002+02:00

Menneskene hadde bestemt seg for å bygge et tårn som gikk helt opp til himmelen :-) Joda, jeg kan jo smile i dag, for vi har jo fått mer kunnskap siden den gang. Men hadde jeg vært en av dem, ville jeg garantert hatt samme overbevisning som dem - at tårnet virkelig kunne nå helt opp til himmelen.

Men nå var det ikke dette jeg tenkte på i dag. Jeg tenkte på språkforvirring... (der forvirret Herren all verdens tungemål (1.Mos.11))
Det hendte i Babel - så da vet du sikker hvor uttrykket "å bare bable" kommer fra :-)

Jeg har flyttet til Sverige - og selv om våre to språk er nokså like, så dukker det opp litt språkforvirring i ny og ne. De fleste av disse er jo bare å le av. Det lar seg gjerne lett forklare.
Da er det verre med det indre språket - om du forstår hva jeg mener med det. Jeg kan si noe som du kanskje oppfatter på en helt annen måte enn jeg hadde tenkt eller ment. Og du kan uttrykke eller formulere noe jeg ikke klarer å gripe eller forstå.

"vi snakker ikke samme språk" Du har sikkert hørt det :-) Det oppleves så merkelig! Selv om vi forstår alle ordene - så kan det være så vanskelig å tolke dem... Jeg kan TRO at jeg forstår, og likevel høre den andres fortvilelse i at jeg ikke forstår. Eller jeg kan si rett ut at jeg ikke forstår, hvor på den andre prøver igjen og igjen å forklare. Jeg forstår ordene, men... det er ikke nok.

Tenk om jeg kunne hatt det like lett som Gud der :-) Salme 139 sier "før jeg har et ord på tungen Herre, vet du det FULLT OG HELT"

Kjære Gud

2010-10-05T08:14:00.001+02:00

Hvordan virker din kjærlighet? Kan kjærlighet lege..?

Jeg kjenner meg sliten og forvirret. Det er så mye som går feil..

For en tid tilbake leste jeg en bok som het "kjærlighetens fem språk" Siden det har vi snakket litt om kjærlighetstanken som alle har i sitt indre. En tank som fylles og tømmes, etter hva det møter i livet.

Jeg har innsett at noen av disse tankene har hull... Jeg kan fylle på "5 liter" å være årsak til at 2 liter av dem renner ut igjen... (jeg er ikke feilfri, dessverre) Da burde det være 3 liter igjen - men tanken er tom.
Forstår du bildet? Hva gjør man i slike tilfeller, når det virker så nyttesløst å fylle på? Jeg håper jo at det ikke er nytteløst. Men det ser sånn ut.

Kjærlighet er det eneste som vokser når man sløser med den.
Men hvorfor forsvinner den så fort? Vokser kjærligheten som gjærdeig? Et lite hull - også poff..
Kjære Gud, hva er det jeg mangler? Hvorfor lar jeg meg provosere?

En annen ting som er enda vanskligere å forstå, er at det virker som jeg får det til på mange andre områder, men her er det helt låst fast. Hvorfor følte jeg at du overtalte meg til å bli her?

"selv om jeg vandrer i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt
Din kjepp og din stav de trøster meg"
Akkurat nå frykter jeg likevel. Akkurat nå kjenner jeg ingen trøst i dine ord.
Men jeg kjenner trøst i å vite at du er nær meg, også når jeg føler at du er langt borte.

Åndelig fruktsalat

2010-09-28T14:34:00.003+02:00

Galaterbrevet 5;22-23 sier
Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Hvordan ser din åndelige fruktsalat ut..? Noe du har du kanskje mye av, noe har du kanskje lite av - og noe kanskje til og med mangler..?

Den svenske oversettelsen sier;
Men andens frukter är kärlek, glädje, frid, tålamod, vänlighet, godhet, trofasthet, ödmjukhet och självbehärskning.

Sånn for å nyansere litt :-) Tålamod ja... jeg skulle gjerne hatt litt mer av det i min fruktsalat. Selvbeherskelse skulle jeg også hatt litt mer av. Å kunne holde igjen litt når jeg blir sint eller opprørt. Å da snakker jeg selvsagt ikke om at det er ulovlig å være sint. Nei, det er både sunt å viktig. Men NÅR jeg er sint, gjelder det å være så behersket at jeg kontrolerer hva jeg sier. Eller gjør.

Selvbeherskelse skulle jeg også hatt i forhold til søte gode saker, eller salte fete saker

Hvordan kan jeg forbedre min åndelige fruktsalat? Først og fremst tror jeg det gjelder å være åpen for hva Den Hellige Ånd kan gjøre INNI meg. Men handling må følge på. Jeg må øve, reflekere, trene og repetere til det sitter. Men som sagt; vi får hjelp :-)

For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. (2.Kor.4;14-16)

Takknemlighet

2010-09-12T09:08:00.001+02:00

Jeg er personlig assistent for en utviklingshemmed mann. Han er 54 år i kroppen, men mmellom ett og to år i hodet. Han har lite språk og må ha hjelp til det aller meste. Han er absolutt fölsom og viser tydelig hva han mener gjennom glede, sorg, sinne eller tilfredshet.

Men i dag overrasket han meg. Da vi hadde spist frokost, reiste han seg, bukket og sa på sitt lille barnespråk "takkemat". Det har jeg aldri hört ham si för. Det neste som overrasket meg, var hva ordet gjorde med meg. Jeg ble så glad, både over at han kunne uttrykke det, og over at han viste at han satte pris på frokosten jeg hadde ordnet.

Dette fikk meg til å reflektere mer over hva takknemliget gjör. Har jo skrevet litt om det för også da, men jeg trenger tydligvis noen påminnelser. Jeg tror den har det godt som klarer å glede seg over små ting.

En annen ting jeg tenker på, er hva et takknemlig hjerte gör i möte med andre mennesker. Denne vakre lille sjelen gledet meg ved å vise takknemlighet. Kan jeg glede og bygge andre ved å väre flinkere til å uttrykke takknemlighet?

Kolosenserbrevet 3;16 sier;
La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte

Jeg smiler når jeg tenker på hvor forskjellig det kan utarte seg når man handler ut i fra et takknemlig hjerte, kontra et misfornöyd og krevende hjerte..?

Herre, hjelp meg å se alt jeg har å takke for i dag! Hjelp meg å vise takknemlighet for andre.

Når jeg ser deg

2010-09-03T08:27:00.002+02:00

En av mine facebookvenner pleier å komme med dagens Franciskus-sitat: I dag passet det så godt med mine tanker de siste dagene. Det at jeg så gjerne skulle sett Gud tydligere, eller virkelig kjenne og föle hans närvär. Så kom altså denne påminnelsen med dagens Franciskus :-)

"Med mina egna ögon kan jag inte se något annat av Guds högste Son än hans heliga lekamen och heliga blod."

Gammelt og höytidelig formulert - men så levde også Franciskus omtrent 800 år tidligere enn meg. Poenget er i alle fall like sant. For Jesus sa "Det du har gjort mot en av mine minste, det har du gjort mot meg" Eller sagt på en annen måte: Jeg möter Gud i alle mine medmennesker. Gud er faktisk både i oss og med oss. Höres det rart ut? Paulus sier til Efeserne

15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. 16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige, 19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

alle "burde, skulle, dersom" osv...

2010-09-02T09:56:00.000+02:00

Vi hadde en liten morgenbønn i dag. Da den var over, ble jeg sittende og la tankene vandre. Også i dag kjente jeg lengselen etter Gud. Jeg kjenner ikke nærværet. Og bildet av Gud blir liksom mer og mer fjern... Tenk om han kunne være mer tydelig!

Og som så mange ganger før, opplever jeg nye (og gamle) ahaopplevelser. Jeg tror Gud virker på den måten.

Hvorfor føler jeg at Gud er så langt borte? Hva er det som gjør at jeg tviler? Eller opplever at Gud er fjern? Jo, først og fremst fordi jeg har et bestemt bilde av hvordan Gud burde vise seg. Jeg har en bestemt mening om hvordan et sterkt åndelig liv burde fungere. Og denne oppfatningen er så sterk at jeg ikke helt ser hva Gud gjør. Ser jeg tilbake i livet, er det lettere å oppdage at Gud var der. Jeg kan til og med kjenne meg overrasket over det :-)

Hva med livet ellers? Også her tror jeg man kan miste mye lykke av alle "burde, skulle, dersom, hvis bare" osv. Vi ser for oss hvordan ting burde være, hva man selv og andre burde gjøre eller ha gjort osv. Og livet formes ut av disse tankene. Vi blir deppa over ting som ikke er.. Tenk om vi da mister det som er..? Jeg vet ikke om du henger med meg i tankene. Kanskje det bare skaper en ny "burde"tanke :-) Uansett handler det vel om fokus. Hva velger jeg å fokusere på? I dag sørger jeg over noe. Jeg kan fokusere på det. Jeg gleder meg også over noe. Jeg kan fokusere på det også. Sola skinner. Jeg har jobb. Jeg har et hjem. Jeg er frisk. Jeg kjenner fred og glede inni meg.

Jeg kom på et kjent ordtak, eller bønn;

Gud gi meg sinnsro
til å godta de ting eg ikke kan forandre
mot til å forandre de ting eg kan
og forstand til å se forskjellen
AMEN

Hva er du rik på?

2010-09-01T14:47:00.001+02:00

Jeg lette etter en tekst som omhandlet at ingen kjenner dagen. Jeg trodde at det kom fra bonden som var blitt så rik på korn. For han ble jo overrasket ... av døden. Og ingen kjenner dagen for den.

Teksten ble faktisk en tankevekker for meg.
Jesus sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»Så fortalte han dem en lignelse:
«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!' Men Gud sa til ham: 'Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?'

Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»
Det traff meg, for akkurat denne måneden jobber jeg vanvittig mye. Langt over full stilling. Det gjør meg glad og trygg, spesielt etter to-tre måneder med bekymringer over manglende jobbtilbud.

Jeg jobber og jobber - samtidig som jeg kjenner savn og lengsel etter Gud. Det er så mange tanker i hodet, av bekymringer, undringer, tvil - ja til og med sorg. Er det fordi jeg forsømmer noe? Hvilken plass har Gud i mitt liv om dagen? Hva er jeg rik på..?

Hva er du rik på? Hva opptar deg mest? Hva er viktig for deg? Hva er du mest redd for å miste? Hva gir livet verdi?

Nå spør jeg IKKE for å gi dårlig samvittighet. Jeg spør kunn for åpne opp for refleksjoner. Det vi tror gir livet trygghet og verdi, kan vise seg å være totalt verdiløst. Penger og matrielle ting forsvinner i intet. Vi kan nyte det mens vi har det - men hva gjør selve LIVET rikt?

Å min Gud. Jeg lengter etter å bli mer rik på deg.

Tenk å bli rik på barmhjertighet? :-) Tenk å bli rik på vennskap? Tenk å bli rik på omsorg. Tenk å bli rik på raushet?
Tenk å bli rik på ... tid?

Lead Me, Lord

2010-09-01T14:00:00.000+02:00

Bevar dine tanker

2010-08-27T18:54:00.001+02:00

Bevar ditt hjerte
framfor alt du bevarer
for livet går ut fra det
(Salomos Ordspråk 4;23)

Bevar ditt hjerte. Bevar dine tanker. Det er jo tankene som styrer selve livet. Er jeg redd, handler jeg ut fra det. Tror jeg på en løgn, så handler jeg ut fra det. Tror jeg sterkt på noe, så handler jeg ut fra det. Er mine tanker destruktive... ja, så blir jeg destruktiv. Tror jeg håpefullt og frimodig, så handler jeg ut fra det.

Bevar ditt hjerte. Eller som en annen sa "Tenk over hva du tenker på" Det blir påstått at man fritt kan velge sine tanker. Et ordtak sier "Du kan ikke hindre fuglene å fly over hodet ditt - men du kan hindre dem i å bygge rede der.." Tankene kommer - uten stans. Mitt valg ligger i å velge eller forkaste dem.
Men de kommer jo så fort! Og ikke bare én gang!! De vanskligste negative tankene er de som virker sanne, men som i virkeligheten er løgn..

Jeg leste en bok for mange år siden, som handlet om akkurat dette - løgntanker som virker sanne. Blant de mest kjente tankene er vel denne "jeg greier ikke" Forfatteren fortalte om ei som ikke klarte å motstå iskrem. Det var umulig for henne. Hun bare måtte ha det. Trodde hun. Forfatteren spør henne "Dersom jeg stod med en pistol mot ditt hode, og sa at jeg ville skyte om du tok en eneste bit til. Hva ville du da gjort?" Jo, da hadde hun selvsagt latt være. "Altså kan du" ble konklusjonen. "Du tror på en løgn"

Veldig satt på spissen. Men er det ikke sant da..? Det hun trodde var umulig, var ikke helt umulig...
Jeg sitter fast i en lignende tanke.. Jeg vet jo at det ikke er umulig. Det er jo derfor jeg prøver igjen og igjen. Og igjen. Det har jeg faktisk gjort i 35 år :-/ Jeg elsker søtsaker. Ikke bare på lørdager - nei, helst hver dag. Godis i løsvekt er favoritten. Lurer på hvor mange ganger jeg har tenkt at "Detta er siste posen. I morgen begynner jeg et nytt og bedre liv"

Jeg har prøvd ganske mange varianter. Lest og lyttet, prøvd og feilet. Stort sett nyter jeg disse søtsakene - men jeg opplever det skremmende at jeg ikke klarer å la være. Som om det binder meg. Desuten vet jeg jo også at det er helsefarlig... Jeg har to viljer. Den ene viljen er sunnhet, den andre viljen VIL nyte. Den siste viljen er sterkest - og jeg velger den jeg egentlig ikke vil velge.

Bevar dine tanker. Så bevarer du ditt liv. Jeg hører - men vil ikke høre... eller?

Nå syntes du sikkert at dette var en bagatell. Men det er bare et eksempel. Du har, sikkert som jeg, enormt med tanker i hodet. Tanker som gir mot, og tanker som gir mismot. Tanker som bygger, og tanker som ødelegger. Og vi har muligheter til å velge, veilede og bevare tankene våre.

Kanskje du protesterer, for du har en annen erfaring. Jepp, det har jeg også. Noen tanker bare kommer.. og lander uten at jeg klarer å endre dem. Gjør så godt du kan, med det du kan! Ikke gi opp alle tankene, bare fordi noen er ekstra vriene. Ta vare på tankelivet, så tar du vare på selve livet!

"Ja takk, begge deler"
Men om jeg velger det, så går livet mitt ut fra det. Min livskvalitet blir selvfølgelig best på frukt og grønt..
Jeg kom over en artikkel som er verdt å ta en titt på. Den sier vi kan trene opp tankelivet på samme måte som vi trener kroppen eller øver oss på andre ting. Lær deg å tenke sunne, gode tanker :-)
Jepp, jeg trenger så absolutt å trene. Å da tenker jeg på mer enn eksemplet jeg har nevnt her.

En reise i tiden

2010-08-23T19:50:00.002+02:00

Jeg har vært på en liten reise denne helgen, hvor historie har vært i fokus. To ganske så forskjellige historier. Den første var ved ruinene til Avastra kloster

Jeg blir ofte rørt når jeg møter historie som er knyttet til min tro. Flere hundre år tilbake var det mennesker som tilba Gud med hele sitt liv akkurat her jeg stod denne helgen. Mennesker som bygde kloster og kirke til ære for sin Gud.

I dag er det bare ruiner igjen. Litt vemodig - men også godt å stå her nå. Bare litt av taket er igjen - resten er åpen himmel :-) Jeg ser opp mot himmelen og kjenner faktisk glede også. Ingen stengte rom. Full åpenhet direkte til himelen.

Jeg leser litt av historien, og hører litt av den. Jeg prøver å se dem for meg - uten helt og fatte. Bare ane...Tenk om jeg kunne få møtt én av dem? En av nonnene for eksempel. Hun kunne vise meg rundt og fortelle. Hvordan ville hun reagert om hun så det jeg så nå? Ville hun kjent sorg over ruinene, eller glede over at kirken fortsatt er i mange menneskers hjerter?

Den neste ruinen jeg besøkte, var Brahehus slott En ganske annen historie. Her var det pomp og prakt. Det skulle imponeres. Å det gjorde det nok også - selv om den ikke fikk så alt for lang historie. Per Brahe ville bygge noe storslott til sin kone, som bare levde i to år etter at slottet var ferdig.

Hva ville Per Brahe sagt da, om han stod sammen med meg og så ruinene? Kanskje han ville blitt sjokkert over å se hva som stod igjen? Eller kanskje han stolt ville fortelle meg om det som en gang var? Det er jo fortsatt lett å se at dette har vært mektig. Bare utsikten... og størrelsen på bygget kan man jo også se.

Men forskjellen på historiene (i alle fall for meg ) er at Per Brahe levde i egen luksus til egen vinning. Hva ga dette videre..? For meg virker det som om tommhet er alt som er igjen. (Nå skal jeg innrømme at jeg ikke kjenner hele Brahes historie...)

Disse monker og nonner som tilba Gud, og gikk i forbønn for andre. Jeg er sikker på at deres bønner og deres liv har betydning for dagens kristne. Vi blir velsignet gjennom dem. Derfor lever deres arbeid videre på en annen måte.
Paulus forteller i hebreerbrevet om mange som gjennom historien har vist sin tro på Gud og skriver i kap.12
Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

Jeg smiler og tenker på "nonnen jeg møtte" - jeg tror faktisk at vi skal møtes en dag. Da har vi mye å snakke om da :-) Underlig tro jeg har (leer) - en tro jeg er glad for.

Vær frimodig, kvinne!

2010-07-23T09:04:00.000+02:00

Jeg har en bibelleseplan, og dagens tekst var fra dommeren 4.

Det som var litt spennende i dette kapittlet, er at kvinnen er i hovedfokus her :-) Både som den kloke dommeren/profeten, og som seierskvinnen. Jeg tror, at i Guds øyne er mann og kvinne likeverdig! At det hele ble så mannsdomminert tror jeg ikke var Guds tanke.

Så vær frimodig kvinne :-) Du har enorme muligheter!

Han leder meg til vann der jeg finner hvile

2010-07-20T18:31:00.004+02:00

(fra salme 23)

Visst er det deilig å lytte til lyden av små bølgeskvulp? :-)

Trærne skal klappe i hendene

2010-06-20T12:57:00.015+02:00

Jeg tenkte på ordet fra Jesaja 55;12 da jeg gikk tur i dag. Det er laget en sang om det også, så jeg har hørt det en del ganger. "Ganske poetisk" har jeg tenkt de gangene jeg har hørt det. Naturen er jo vakker, så visst er det en lovsang til Gud!

        Fjellene og haugene
        skal møte dere med jubelrop,
        og alle trærne på marken
        skal klappe i hendene.

Men i dag, da jeg gikk en tur, og hørte hvordan bladene på trærne blafret i vinden... da kom jeg plutselig på dette verset igjen, og måtte le. For visst klappet de i "hendene"?!

Og naturen sang flere lovsanger, i form av fugler, innsekter, skvulpende vann mot klipper, sauer som brekte. Ikke bare øret fikk høre lovsangen, for også det jeg så med øynene var til glede. Det jeg kunne lukte.
Og vel hjemme kunne jeg også smake - en himmelsk lappskaus (fruktsalat).

Her kan du jo ta en liten titt på hva jeg så i dag; GUD VELSIGNER DEG!

Jeg har kalt deg ved navn, du er min

2010-06-16T07:39:00.001+02:00

        Og nå, så sier Herren,
        han som skapte deg, Jakob (Siw :-)
        og formet deg, Israel:
        Frykt ikke, jeg har løst deg ut;
        jeg har kalt deg ved navn, du er min.
        Går du gjennom vann, er jeg med deg,
        gjennom elver, skal de ikke rive deg bort.
        Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg,
        og flammen skal ikke brenne deg.
        For jeg er Herren din Gud,
        Israels Hellige, din frelser.

        Du er dyrebar i mine øyne,
        aktet høyt og elsket av meg,

        Vær ikke redd, for jeg er med deg!

       Fra Jesaja 43

Herre, du vet alt...

2010-06-15T09:26:00.000+02:00

Dagens ord på bibel.no er en av mine favoritter. Fra salme 139 "Herre, du ransaker og kjenner meg"

Disse ordene kan oppleves litt forskjellig har jeg erfart. Og kanskje er det ikke så rart..? Vi lever jo i et samfunn der det å vise sitt sanne jeg kan være vanskelig. Gjør vi ikke..? Frykten for hva andre måtte tenke og mene gjør at vi gjemmer oss bak en maske, og prøver å være den de forventer.

Hvem er jeg egentlig? Den som står meg nær kan kjenne meg ganske godt. Men mine innerste tanker, de er det faktisk bare én som kjenner. "Herre, du vet alt" Og siden han allerede vet alt, så kan jeg slappe fullstendig av. Det gjør at jeg ikke behøver å streve det minste, med å skjule mitt sanne jeg. Jeg opplever det som frihet. Jeg er så glad for at han kjenner HELE meg, og likevel elsker meg. Ja, ikke bare det - han forstår, for han ser HELE bilde. Du og jeg, vi tolker det vi hører og ser, mens Gud ser det som det er.

Kanskje grunnen til at vi reagerer forskjellig, er at jeg legger vekt på ordet "kjenner" mens du kanskje først og fremst ser ordet "ransaker"? Jeg vet ikke. Klart det ikke bare er behagelig... men på den annen side, så slipper jeg å gå og bære på det, eller streve med å skjule det. Han vet det jo allerede.

Dagens ord, "Herre, du ransaker og kjenner meg" avslutter med ordene
"Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det."

Guds omsorg - det er det som er hovedbudskapet.

Oppbyggende tale :-)

2010-06-10T18:44:00.000+02:00

Yess - hun har virkelig lært noe viktig. Ord har betydning! I Salomos ordspråk kan vi lese;
Vennlige ord er som dryppende honning,
søte for sjelen og sunne for kroppen.

Jepp, det er derfor jeg sier at det er liv i ordet :-)

Medfølelse

2010-06-09T13:32:00.001+02:00

Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Heb.4;14-16)

Da Jesus så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matt.9;36-38)

Da Jesus gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem. (Matt.14;14)

Jesus fikk inderlig medfølelse med dem, og han rørte ved øynene deres. Straks kunne de se, og de fulgte ham. (Matt.20;34)

En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren!» Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han. «Bli ren!» (Mark.1;40-41)

Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. (Luk.7;13-15)

(I Luk.13;34 sier Jesus;) Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.

Jeg vil minnes Herrens velgjerninger
og prise ham for hans storverk,
for alt det Herren har gjort for oss,
for den store godhet
som han i all sin nåde og miskunn
har vist
I sin kjærlighet og medlidenhet
løste han dem ut.
Han løftet dem opp og bar dem
alle dager fra gammel tid av.
(Jes.63;7 og 9)

Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut, og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet. (Jak.5;11)

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef.4;32)

Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham. (Kol.3;12-17)

Utrolig høy mal, ikke sant..?
Vi kommer ikke fra start til mål, uten å gå distansen i mellom. Så da er det vel bare å sette i gang da..? Tror faktisk litt på den der med å "la Kristi ord får rikelig rom hos dere" Gode ord som påvirker tanker og sinn - på en positiv måte.
Kle dere i kjærlighet. Jo, det er klart den viktigste. Lett nok når livet smiler i mot en. Noe ganske annet når det stormer. Men det er jo da det virkelig skal vise seg - ikke sant..?
(hjelpe meg.... hm. Eller sagt på en annen måte..; "Herre, Jesus Kristus, forbarme deg over meg - en synder")

Lydighet

2010-06-03T19:40:00.003+02:00

Hva tenker du når du hører ordet "lydighet"..?

Min første tanke var at ordet er negativt ladet. Lydighet - er ikke det noe man må være overfor andre som bestemmer..? Lydig mot mor og far. Lydig mot sjefen. Lydig mot Gud. De har makten, og jeg må være lydig...

Men er det egentlig slik?

Jeg kan heve meg over det og si at jeg er FRI. Fri til å velge. Fri til å bestemme over eget liv.
Klart jeg er fri! Eller..?

Hvor lang tid tror du det tar før jeg grubler over hva andre måtte tenke og mene..? Altså er jeg ubevisst lydig allerede... enda jeg påstår at jeg er fri.

Det var faktisk en munk som fikk meg til å tenke på lydighet som noe positivt. Ja, han klarte til og med å få meg til å lengte etter lydighet. Kan du tenke deg..?

Munken heter Christopher Jamison, og har skrevet boken "ditt hellige rom". Han gjør meg oppmerksom på at det finnes to typer lydighet; "blind lydighet" og "lydig frihet". Den første er selvsagt både negativt ladet og farlig. Blind lydighet er for eksempel å legge sitt liv i en sektleders hender, og så bli fratatt retten til å gjøre egne vurderinger...

Det er den andre type lydighet, lydig frihet, som virkelig er verd sin oppmerksomhet. Lydighet som fører til noe godt - selv gjennom noe som kanskje først gjør vondt..?

Vet du hvilken lydighet jeg plutselig kom på når jeg leste denne boken? Lydighet mot meg selv! Må jo være toppen av frihet (leeer) Hvor ofte har du ikke tenkt at du skal forbedre deg på enkelte områder? "Mandag, da skal jeg begynne å slanke meg" eller "Nå er det på tide å begynne å trene!" eller "Full skjerpings - ingen godis i uka fra og med NÅ" - og så går det en liten tid, og alle løfter er brutt. Men tenk om du hadde bestemt deg for å være lydig - mot deg selv! Og ikke stadig bryte dine egne løfter. De stadige løftebruddene er vel ikke annet enn manglende respekt for deg selv... eller?
Lydighet og frihet behøver ikke være motsatser. Hva slags frihet er det, dersom friheten gjør meg bundet av f.eks. laster jeg ofte lengter å bli løst i fra?
Det var dette som gjorde at jeg begynte å lengte etter lydighet. Lydighet som vil sette meg virkelig fri.

Jeg lengter jo etter et sunnere liv, et bedre tankeliv (ikke minst!!) og sterkere tro. Jeg lengter etter å være mer opptatt av andre enn meg selv... Å hvordan skal jeg kunne oppnå det? Jo, gjennom lydighet. Det nytter ikke å bare seile av sted å ta det som det kommer - som om alt skulle dale ned fra intet.

Men det koster. Det er det som er litt skremmende - tror jeg.. Men det er nok verdt det.

... og ved Ånden innviet til lydighet og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Måtte dere få nåde og fred i rikt mål!
Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; for dere når troens mål: frelse for sjelene. (Pet.1;2 og 6-9)

Du kjenner fortsatt alle mine veier

2010-05-25T12:54:00.001+02:00

I går opplevde jeg virkelig at Gud hadde gått foran meg og lagt ting til rette. Tilfeldigheter, som mange vil kalle det, men som jeg ser på som gave. Og når den ene overraskelsen overgikk den andre - da ble jeg bare overveldet.

Det er litt vanskelig å være konkret, uten å bli for personlig... Men mitt mål er jo bare å vekke litt tanker i deg som du kanskje kjenner igjen selv? Har du opplevd at alt så mørkt ut, og så åpnet det seg en mulighet du ikke hadde ventet. En hjelp du ikke hadde forutsett? Hva tenker du da? At det er en tilfeldighet, eller en gave?

Hva om det er mørkt da? Hva tenker du eller jeg da..? Jeg må smile og innrømme at jeg da tenker at Gud har glemt meg... Men ta det med ro min venn. Det er faktisk naturlig. Og Gud svikter ikke av den grunn. Det har jeg virkelig erfart. Ja, ikke bare jeg - men selveste kong David også. Du vet, han som av Gud ble kalt "En mann etter mitt hjerte"..

Salme 13;2-3
Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?
Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet
og hele dagen ha sorg i hjertet?

Salme 79;5
Hvor lenge, Herre?
Vil du være harm for alltid?

Salme 89;47
Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid?

Den samme kong David skriver også;
Salme 139;5-10
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.

Det jeg egentlig forteller, er vel at det er normalt å føle i mørket at Gud har glemt oss - samtidig er det godt å vite, og meditere på, prøve å huske - at Gud faktisk aldri glemmer oss. Selv i mørket. David lærte seg også det. I salme 143;4-5 sier han;
Min ånd er uten kraft,
mitt hjerte stivner i brystet.Jeg minnes gamle dager,
jeg tenker på alle dine gjerninger
og grunner på det verk du har gjort.

Har du tenkt på at...

2010-05-21T08:31:00.000+02:00

For et par uker siden deltok jeg på et arrangement til innsamling for en høyskole i Kenya. Én av sangene som ble sunget gjorde inntrykk på meg. Jeg har prøvd å få tak i sangen uten å lykkes. Og dessverre husker jeg bare innoldet - jeg husker ikke teksten...

Men innholdet sa at det finnes ingen rike mennesker på jorden - bare fattige.
Det du gir, er ikke av ditt eget overflod - du gir tilbake det du selv har fått.

Jeg vet ikke helt hvorfor det gjorde inntrykk.. men jeg tenkte på det jeg ga. Eller det jeg vanligvis gir. Gir jeg lite, har jeg dårlig samvittighet (og det bør jeg vel ha..) og gir jeg mye, er jeg faktisk litt stolt av meg selv (av hvilken grunn..?) Når sangen ble sunget, kjente jeg et "aha" i hjertet. Det er virkelig sant.

Når Gud har velsignet meg med overflod - da er det ikke jeg som gir. Jeg deler bare det jeg selv har fått.

Men når det er sagt... så er det ikke så lett å dele heller.. Hvem skal jeg gi til? Og hvor mye bør jeg ta vare på for egen trygghet skyld?
Det er vel her min tillit til Gud kommer inn. Om det virkelig er slik at Gud har sørget for meg til nå - og oppmuntrer meg til å gi - hvorfor skulle han ikke fortsette å sørge for meg som han har gjort til nå?

Vanskelig tema - jeg vet. Med grøfter på begge sider (som vi sier) Men det er jo ikke til å komme fra at verden er urettferdig. Jeg kan sløse hver eneste dag, mens mitt aller fattigste medmenneske må kjempe hver eneste dag for å få en liten del av det aller nødvendigste... Det sises at det ikke behøvde å være noen som led. Det finnes nok til alle - om vi bare delte.
"Men hvem klarer å styre 6,5 miliarder mennesker til lå klare det?" var min spontane tanke. Med et smil måtte jeg innrømme at det faktisk kunne bli en unnskyldning for meg til å ikke gjøre noe...

Ingen kan hjelpe alle. Men alle kan hjelpe noen!

Livets små øyeblikk

2010-05-18T19:32:00.000+02:00

Jeg har et hobbystempel med følgende tekst "Livet består av øyeblikk - nyt dem!"

I dag hadde jeg et sånt øyeblikk. Jeg bor på en øy, og må ta ferja til jobben. På vei hjem i dag, skinte sola fra blå himmel. Jeg valgte å gå ut på dekk - helt foran i båten. Deilig utsikt ut mot havet, og i horisonten en blå solskinnshimmel. Og så har vi øyene da, med mange spennende hjem og flott natur. Jeg bøyde meg over båtripa og så regnbuen skinne i sjøspruten. Et fantastisk øyeblikk - bare å nyte.

Så hva ville jeg dele med dette? Øyeblikket selvfølgelig. Ja, kanskje jeg skulle legge til en oppmuntring til å ta vare på slike? Hadde du noen spesielle øyeblikk i dag?

Bildet er fra et annet verdifullt øyeblikk :-)

Salme 8
Til korlederen. Etter Gittit.
        En Davids-salme.
     2 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
        er over hele jorden,
        du som har utbredt din prakt på himmelen.
     3 Av småbarns og spedbarns munn
        har du reist deg et vern mot dine fiender
        for å stanse hver motstander som vil ta hevn.
     4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
        månen og stjernene som du har satt der,
     5 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
        et menneskebarn, siden du tar deg av det?
     6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud
        og kronet ham med ære og herlighet.
     7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
        alt la du under hans føtter:
     8 Sauer og okser, alle sammen,
        ja, også de ville dyr i marken,
     9 fuglen i luften og fisken i sjøen,
        alt som ferdes på havets stier.
    10 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
        er over hele jorden!

Gud, hva ser du?

2010-05-13T07:39:00.000+02:00

Åndens frukt er... Joda, jeg vet. Og jeg kjenner virkelig på nederlaget!

Ordene fra Davids salme klinger i mitt hode "Herre, hvor lenge..?!" Burde jeg ikke sett resultater av åndens frukter for lenge siden..? Hvor er min tolmodighet? Forståelse? Kjærlighet? Overbærenhet?

Joda, forklaringer (les bortforklaringer..) og unskyldniger kan jeg finne. Egen forståelse (eller missforståelse..?) for egne handlinger kan jeg også se.. Men det skulle vel ikke vært sånn?

En med livets Ånd i seg skulle vel vært full av kjærlighet og forståelse i alle situasjoner..? En som elsket alle - uansett?

Jeg tenker på ordene dine.. "dersom dere bare elsker de som elsker dere tilbake, har dere da noe å rose dere av? Elsk deres fiender. Velsign dem som forbanner dere"
Herre - hvem klarer dette av hjertet?
Jo, de som virkelig VET at de er tilgitt og elsket av NÅDE... kanskje?

Selv kjenner jeg så alt for godt på mine mangler av både tolmodighet og kjærlighet. Jeg kjenner så alt for godt på min egen egoisme.. og min selvmedlidenhet over situasjoner jeg ønsker skulle vært anderledes.

Åh, som jeg lengter etter å reise meg opp av gjørma og se noen andre enn meg.. Reise meg opp og legge av alt dette. Lurer på om jeg former en bønn akkurat nå?

Herre - hva ser du... i meg?
"I begge Mine hender har Jeg tengnet deg.. Du er elsket. I begge mine hender har jeg tegnet ditt medmenneske. Det er elsket"

Herre, jeg ber! Fortsett ditt verk i meg. Form meg til den du vil jeg skal være. Jeg vet det er godt. At du har gode tanker - både for meg og de som er rundt meg!

Salme 138; Av David
   1. Jeg takker deg, Herre, av hele mitt hjerte,
        jeg lovsynger deg for guders øyne.
    2 Jeg kaster meg ned for ditt hellige tempel
        og priser deg
        for din miskunn og trofasthet.
        Du har gjort ditt navn og ditt ord
        større enn alle ting.
    3 Den dagen jeg ropte, svarte du meg;
        du gav meg mot og kraft i sjelen.
    4 Alle jordens konger skal prise deg, Herre,
        når de får høre de ord du har talt.
    5 De skal synge om Herrens veier,
        for Herrens herlighet er stor.
    6 Ja, høy er Herren, men han ser til de lave;
        langt bortefra kjenner han de stolte.
    7 Om jeg vandrer i trengsel, holder du meg i live,
        du retter hånden mot mine rasende fiender
        og berger meg med din høyre hånd.
    8 Herren vil fullføre verket for meg.
        Herre, din miskunn varer evig.
        Hold ikke opp med det verk du gjør!

Du är en bön

2010-05-09T15:59:00.001+02:00

(I. Johansson 1992)

Bli stilla, låt tystnaden föra dig nära.
Närvaron finns där. En kraft som vill bära,
ja, öppna det rum som står låst djupt inom dig
Barnet som bor där och stumt skriker; "Hör mig!"
Du är en bön, Gud är din bön

Låt oron få sjunka som stenar mot botten
Hela ditt liv är ett samtal med honom
som bär universum och bor i ditt hjärta
Han delar ditt liv, både glädjen och smärtan
Du är en bön, Gud är din bön

Bli stilla, låt tystnaden föra dig nära
Närvaron finns där. En kraft som vil bära,
ja, våga den tilit som bor djupt inom dig
Lyssna til rösten som kallar dig; "Följ mig!
Du är en bön, Jag är din bön"

Jeg skulle gjerne sunget den for deg :-) Melodien forsterker den vakre teksten som traff hjertet mitt i dag.

Din og min verden

2010-05-08T19:34:00.001+02:00

I dag ble det så tydelig, at din og min verden er forskjellig... Et møte mellom flere personer, som garantert oppleves forskjellig. Tanker og følelser som havner i hver sin verden.

Jeg gruet meg faktisk. Bekymret meg for flere av de jeg skulle møte. Hvordan har de det? Hvordan opplever de det? Hva er vanskelig? Og hva er mer enkelt? Hva kan gjøres? Og hva er komplett umulig..? Hva burde jeg gjøre? Hva burde jeg absolutt ikke gjøre?
Eller enda vanskligere... hva burde jeg ha gjort?

Takk for at du Herre, var med oss i dag. Takk at du fortsatt er med, og hjelper oss når våre verdner møtes! Du som så høyt elsker HELE verden.

T og M: Kristin Solli Schøien 1969

Gud, du er ikke i min verden, allikevel er jeg i din.
Selv om jeg synder, så har du meg kjær.
Nå ser jeg hvor galt det er
at du ikke er i min tanke, allikevel er jeg i din.
Du av nåde meg gav dette overflodshav,
og allikevel glemmer jeg deg.

Gud, du er ikke i mitt hjerte, allikevel er jeg i ditt.
Selv om jeg synder, så har du meg kjær.
Nå ser jeg hvor galt det er
at jeg ikke holder din hånd, men allikevel holder du min.
Du har sagt: Be og få, og hvis jeg banker på,
vil du selv lukke døren opp!

Gud, kom og vær du i min verden
slik jeg alltid er det i din!Selv om jeg synder, så har du meg kjær.
Nå ser jeg hvor riktig det er
at jeg alltid holder din hånd
slik som du, Herre, holder i min.
Gode Gud, kom du inn i mitt hjerte og sinn.
Du skal aldri mer utenfor stå.

Fra salme 65

2010-05-08T08:37:00.001+02:00

Dagens bibelord i bibel.no var såå bra

2 Gud, det er rett
        å lovsynge deg på Sion
        og holde de løfter som er gitt deg,
    3 du som hører bønner.
        Alle mennesker kommer til deg
    4 med sin syndeskyld.
        Når våre synder blir for tunge å bære,
        da sletter du dem ut.
    5 Salig er den som du velger ut,
        så du lar ham komme nær til deg
        og bo i dine tempelgårder.
        Vi mettes med det gode i ditt hus,
        med det hellige i ditt tempel.
    6 Du bønnhører oss i rettferd
        med underfulle gjerninger,
        du Gud som er vår frelser,
        en tilflukt for alle land på jorden,
        selv for de fjerneste kyster.
    7 Du reiste fjellene med din kraft,
        bandt styrkebeltet om deg.
    8 Du dempet opprørt hav,
        du stillet bølgene – larmen av folk,
    9 så de som bor ved verdens ender,
        ble forferdet ved dine tegn.
        Du skapte jubel fra øst til vest.
    10 Du har gjestet jorden og gitt den regn,
        du har gjort den overdådig rik.
        Guds bekk er full av vann;
        du sørger for at kornet vokser.
        Slik legger du alt til rette:
    11 du vanner furene, jevner plogveltene
        og bløter opp jorden med regn;
        du signer det som gror på den.
    12 Du kroner året med gode gaver,
        det drypper av fruktbarhet i dine hjulspor,
    13 det drypper selv på øde beitemarker,
        rundt haugene er det jubel.
    14 Markene er kledd med sauer
        og dalene dekket av korn.
        Det lyder gledesrop og sang.

I vers 5 sier salmisten "Salig er den som du velger ut" Du er blant dem! Jesus kom med følgende budskap "For så høyt har Gud elsket verden, at Han ga sin sønn den enbårne, for at HVER DEN som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Samme evangelium sier også "alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn"

Raka vegen

2010-05-03T12:48:00.001+02:00

Om jeg har sorg, eller uro - ja glede like så - da går jeg raka vegen til Jesus. Jeg vil dele alt med ham som er selve livet for meg.

Nesten alt. For er det innblandet skyld eller skam i fölelsene... da går jeg gjerne noen omveier eller bare venter. Da er det vanskelig å gå raka vegen.

Lurer på hvorfor det er slik? Jeg tenker på den fortapte sönn. Var det ikke nettopp disse fölelsene sonm gjorde at han havnet i grisebingen?
Jeg kjenner historien godt, og jeg vet at den ender godt.. Rett som det er, har jeg tatt fram hvilket fantastisk bilde Jesus gir av Gud i denne fortellingen.

Jeg kjemper med vanskelige tanker i dag. Går det an å miste Guds nåde? Dersom sönnen hadde valgt å bli värende i bingen, da hadde han mistet - eller rettere sagt gått glipp av en helt utrolig gave.

Hvor havner jeg, dersom jeg blir värende her jeg står nå? Jeg står stille... og våger ikke helt. "Jesus, står du og venter på meg? Har du en lösning? Jeg lurer på hva du tenker på Jesus? Jeg vet hva jeg tenker på.."

Jeg har hört - og trodd - på grenselös nåde. "Jeg har tenkt at det finnes hos Deg, til tross for at det ofte mangler hos menneskene. Selv kristne som har funnet nåde hos Deg, kan väre nådelöse mot andre.. Det forekommer nok også hos meg i blant..
Det finnes også ganske mange som er nådelöse mot seg selv"

Herre - takk at du både ser og hörer meg NÅ. Jeg våger ikke helt å sette ord på det jeg föler, eller frykter. Men ordene kom nettopp til meg likevel, fra salme 139
4 Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Herre, fullt og helt.
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
6 Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
10 så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,
12 så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.

Kirken

2010-05-02T16:44:00.000+02:00

I dag har jeg vel egentlig opplevd begge deler - både glede og skuffelse... og tankene virrer rundt igjen. Hva er kirken vår i dag? Hvilke forventninger har vi? Tror vi på kirken vår..?

Jeg hører allerede noen si "Det er ikke kirken vi skal tro på - det er Jesus" men sant og si tror jeg de to begrepene hører sammen! Nå er det viktig å prioritere rett; tro på Jesus først og fremst, og deretter kirken. Dette fordi (mener jeg) at kirken så ofte kommer til kort. Det er mange som dessverre møter på skuffelser der. Men har man et personlig forhold til Jesus, så har man ikke mistet alt - når kirken ikke lenger er det den burde være..

Jeg må innrømme at jeg er blant dem som kjenner denne skuffelsen. Sorg rett og slett. Kanskje jeg har for høye krav? Kanskje mine drømmer om kirken ikke er rimelige... jeg mener - selv om Jesus er kirkens hode, så er hele "kroppen" 100% mennesker. Hvor bra kan den da bli..? Den blir ikke bedre enn menneskene selv er. Den er ikke bedre enn ... meg ... (smiler)

Likevel drømmer jeg. Jeg er fortsatt en del av kirken. Jeg har fortsatt håp om at kirken skal være det stedet hvor alle kan kjenne seg hjemme - bli møtt... Om dette ikke er mulig, hvor ligger mulighetene da?
Jesus hadde også en drøm, det er jeg overbevist om. Ja, han har fortsatt den drømmen tror jeg, som han hadde da han ba for oss (Joh.17)

Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.

Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den herlighet du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem.»

Jeg startet med at jeg hadde opplevd begge deler i dag... Men kanskje jeg ikke skulle sørge over det, og heller tenke at også Guds menighet inneholder hele livet, av både glede og sorg, oppbyggelse og nederlag..?

Sigvart Dagsland har skrevet en sang om akkurat dette

Jeg kommer til Deg Gud

Med min svake tro

Selv om tvilen kan være stor

Har Din godhet satt så dype spor

Jeg har mange lengsler Gud

Livet sprenger på

Det er så mye jeg skulle gjort

Hva skal jeg velge?

Åra går så fort

Det er ikke lett å skimte svaret her

Hvor alle famler i blinde

Men det hjelper hvis jeg leter der

Jeg vet at Du er å finn

Du har gitt oss kirken Gud

Hu gjør vel hva hun kan

Hun virker sliten

Hun er litt rar

Men om hu svikter så er hu alt vi har

Det blir sagt og skrevet mye sant

Om liv og lære som spriker

Men i avmakt som en diamant

Gjemmer kirken Ditt rike

For bakom fromme ord og tåkeprat

Der kan jeg møte Deg som har gått så tunge steg

For å møte meg

Jeg kommer til Deg Gud

Med min svake tro

Selv om tvilen kan være stor

Har Din godhet satt så dype spor

Dype spor

Vi som tror

2010-04-30T10:56:00.002+02:00

Egentlig var jeg opptatt av en samtale om hår (leer) da jeg fant fram et bilde som satte minnene i sving igjen. Jeg skulle finne fram et bilde som viste at håret mitt hadde blitt ganske langt nå... (helt uinteressant - jeg vet :-)

Tenk at jeg skulle finne akkurat dette bilde - av broder Theodor og meg. Det satte nye, gode tanker i sving. Jeg er så glad i den broderen - og det til tross for at jeg bare har møtt ham fire ganger. Hvordan er det mulig? Kan vel være noe med måten han møter oss på kanskje, hva han utstråler. Jeg vet ikke helt. Det er bare godt å være der rett og slett. En mann som absolutt er facinert av Franziskus - men som først og fremst elsker Jesus. Når han beksriver alle bildene i Franciskusbasillika'n er det alltid med et budskap som peker på evangeliet. Det var vel akkurat dette som traff mitt hjerte første gang - i en by som oversvømmes av franciskus-suvernier...

Men nok om dét - det var noe annet jeg gjerne ville snakke om nå. Vi som tror. Vi er så forskjellige! Min bror Theodor har hatt en totalt anderledes vei enn meg. Han bor i en kirke, går kledd i en grå kappe med hette hengende ned bak sin nakke og rygg. Hans belte er et rep med tre knuter som syboliserer hans tre løfter om fattigdom, kyskhet og lydighet. De vier virkelig sine liv for hva de tror på. Nå tror du kanskje at dette gjør broder Theodor som menneske er like grå som hans drakt - men da skulle du møtt ham! Jeg sitter her og ler - for han er virkelig en gledesspreder! Jeg ler rett som det er når jeg er sammen med ham, av hans humoristiske måte å beksrive livet på. Å han virker lykkelig, enda han ikke eier noe og i tillegg er langt fra hjemlandet sitt. Jeg tror han er der han vil være - der han er kalt til å være.

Kunne fortalt om flere inntrykk fra Assisi - både vanskelig og gode. Og det gjør jeg sikkert også, senere. Vil i alle fall nevne alle disse franciskanere, nonner og munker rundt om kring som virkelig ber for Guds meninghet - ikke bare den som er innenfor kirkemurene, men for alle Guds barn både i og utenfor kirken. Det har jeg hørt :-) og tanken gjør meg faktisk glad. La oss be for dem også!

Tenk hvor forskjellige alle Guds barn er! Jeg tror jeg er en "ekumeniker" og har vært det siden jeg var tenåring. Om det er bra eller dårlig, det vet jeg ikke... men jeg er sikker på at Gud har mange barn på totalt forskjellige plasser med helt forskjellige oppgaver. Gud elsker alle sine barn, og én dag skal vi være ett - helt uten grenser i mellom oss.
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa:
          «Se, Guds bolig er hos menneskene.
          Han skal bo hos dem,
          og de skal være hans folk,
          og Gud selv skal være hos dem.
          Han skal være deres Gud.

          Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
          og døden skal ikke være mer,
          heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
          For det som en gang var, er borte.»
Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» (Åp.21;1-5)

FIkk lyst til å minne om en annen bloggpost jeg skrev for lenge siden "Hvor enkel eller komplisert er din tro?"
God bless you my sister and brother ;-)

Bara i dig / Smaka och se

2010-04-26T19:39:00.000+02:00

Bare i deg har min sjel sin ro
bare i deg min Gud!
Bare i deg har min sjel sin ro
Bare i deg min Gud!

Fra ham kommer mitt håp
Bare han er min klippe
min frelse og min borg
Jeg skal ikke vakle

Bare i deg har min sjel sin ro
bare i deg min Gud!
Bare i deg har min sjel sin ro
Bare i deg min Gud!

---

Smak og se at Gud er god, Han styrker den trette, gir den kraftløse mot.
Smak og se, smak og se. Åpne din dør for Herren, åpne din dør for Herren.

Ja, vent på Herren, Han skal gjøre det, Han skal mette din sjels begjær.
Ja, vent på Herren, han som kjenner oss så vel og vet hva vi behøver.

Smak og se at Gud er god, Han styrker den trette, gir den kraftløse mot.
Smak og se, smak og se. Åpne din dør for Herren, åpne din dør for Herren.

Jeg velger å bare VÆRE

2010-04-26T19:05:00.000+02:00

Jeg har virkelig vært i tenkeboksen etter siste bloggpost... Det har vært spennende - men også krevende. Teologiske spørsmål jeg gjerne vil ta stilling til. Lett er det ikke, når både den ene og den andre taler med full overbevisning. Hvem har rett? Hvem bør jeg lytte til?
Plutselig finner jeg noe som jeg virkelig kjenner meg enig i - men så kommer de inn fra sidelinja og advarer på det sterkeste. VRANGLÆRE - hør heller på SANNHETEN.

Nå er jeg ikke negativ til debatter i utgangspunktet. Absolutt ikke. Nei, det er såååå bra å snu litt på sine egne tanker og vurderinger, veie dem på nytt og se om de holder. Sånn sett er det bra med innspill fra andre. Man kan jo faktisk oppdage noe verdifullt på den måten.
Men man kan også havne helt i klistret... og vikle seg inn i noe man ikke burde. Har du opplevd det..?

Jeg satte virkelig pris på debatten som kom etter bloggposten min. Selv om jeg måtte melde meg litt ut etterhvert. Senere kom det også en ny variant på kristenblogg.no med et lignende tema. Det handler om helliggjørelse. Hva dreier det seg egentlig om? Spørmålene som jobber i meg er dette med "egen kraft" og "Guds kraft" - dette med hva jeg skal eller ikke skal gjøre, og hva Gud skal gjøre. Når handler jeg under loven, og når handler jeg under nåden? Syntes det er vanskelig å forstå jeg.

Geirerns kommenterer har vekket min interesse. Han beskriver et liv i nåde, kraft og inspirasjon som jeg mer enn gjerne vil forstå og gripe tak i. (du finner hans kommentarer i bloggposten under) Jeg blir alltid glad når jeg leser hans kommentarer (har møtt ham gjennom et par andre nettsider). Ikke fordi de er lette (som han selv sier (ler)) mer fordi det rett og slett virker rett. Det er som om jeg lengter etter denne hvilen - å da snakker jeg IKKE om å ikke gjøre noe. Tvert imot tror jeg det ville skape enda mer energi til å utrette det Gud vil!

Så jeg har jobbet da - i tenkeboksen - for å prøve å forstå, prøve å gripe... men de andres protester kan fortsatt høres.. Klart Gud har krav! Eller..? Ikke rart vi blir forrvirret vet du. I det ene øyeblikket sier de at alt er av nåde - i det neste øyeblikket kommer de med krav og bud.
Også kommer alle protester om at SÅNN SKAL DET VÆRE og NEI; DER TAR DU FEIL...

sukk - hva skal en stakkars gjøre..? Jo - nå vet jeg det. Jeg velger Å BARE VÆRE. Yess, jeg er jo barn av en Far som selv sier at Hans navn er "JEG ER". Og sammen tror jeg faktisk av vi finner svaret. (pssst - jeg hører faktisk svaret i hjertet; JESUS!" Joda, jeg vet det. Men, hvor går grensa mellom loven og nåden..? Et nytt svar viskes i mitt hjerte "Min nåde er nok for deg"

All to Jesus I Surrender

2010-04-22T07:15:00.000+02:00

Sangen er kjent, og absolutt vakker. Den ble skrevet av Judson van de Venter i 1896 og synges fortsatt rett som det er. Allerede som ungdom hørte jeg denne sangen. Men samme hvor vakker den er, så har den vært vanskelig for meg å synge. Hvordan kan man klare å synge en så sterk tekst..? "Jeg vil gi deg alt! Alt jeg ofrer deg min Jesus. Jeg vil gi deg alt"...

Nei, jeg klarte det ikke... for jeg visste at jeg ikke gjorde dette - ga ALT.. Hvordan kunne jeg da synge det?
Jeg har nylig vært i Assisi (for andre gang faktisk :-) hvor vi absolutt hører om noen som virkelig ga alt. Franz av Assisi og hans følgesvenner solgte alt de eide og ga til fattige. De eneste de hadde, var ett eller to sett fattigklær. De brukte hele sitt liv på å hjelpe andre i nød, og å tilbe sin Gud. Den tidens vekkelse (1200-tallet)

Likevel har jeg ikke klart å slippe sangen heller. Den dukker opp med gjevne mellomrom - og av og til synger jeg den for meg selv, som et ønske "Herre, jeg vil så gjerne... gi deg alt... men jeg våger ikke helt.."

Husker du Peter, da Jesus spør "Elsker du meg"? Jeg tror kanskje han kjente det på samme måte. Lengsel, men likevel oppriktig.

I det siste har jeg tenkt at det å gi Jesus alt, ikke bare handler om mine resurser - det handler om HELE meg. Altså både godt og vondt. Mine evner og egenskaper, og mine feil og mangler. Mine seire og mine nederlag. Plutselig fikk sangen en litt annen betydning. "Herre - jeg kommer til deg med ALT. Jeg trenger ikke bare vise fram mine gode sider. Når jeg kommer til deg med alt, så kan du forme meg og bli MITT ALT. Det er min lengsel"

Jesus, alt til deg jeg bringer
Alt jeg ofrer på ditt bud.
Aldri mer skal verdens skatter
Dra meg bort fra deg, min Gud

Jeg vil gi deg alt, jeg vil gi deg alt
Alt jeg ofrer deg min Jesus
Jeg vil gi deg alt

Jesus, alt til deg jeg bringer
ydmykt jeg i støvet går
Jeg vil elske deg og tro deg
Ta meg Jesus, her jeg står

Jesus, alt til deg jeg bringer
dann meg Frelser, helt for deg
La meg høre Ånden viske
Du er frelst og gjemt i meg

Jesus, alt til deg jeg bringer
ja, meg selv jeg gir til deg
Fyll meg så med nådestrømmer
Herre, gjør ditt verk i meg

2010-04-17T12:50:00.003+02:00

Jesus i mine tanker fins Du for alltid, der skal Du bo
Så at mitt liv kan være tent av Din Ånd, fylt av Ditt ord.
Det fins en nåde underbar. Det fins en tro som skaper liv.
Det fins en kjærlighet som ikke krever noen ting igjen.

Jesus ved Dine føtter stanser jeg opp og hviler ut
Ingen kan slik som Du, gi varme og fylle min sjel med lys.
Jesus ved Dine føtter lytter jeg til Ditt levende Ord.
Hele mitt liv vil jeg leve nære Deg.

Når Du er ved min side, vet jeg at lyset kommer fra Deg.
Når Du fins ved min side, vil jeg av hjertet tilhøre Deg.
Det fins en kraft å leve av. Det fins en fred så underbar.
Det fins en kjærlighet som ikke krever noen ting igjen

(av Roland Utbult)

Ikke bare høre - men gjøre :-)

2010-04-05T08:19:00.001+02:00

Vår kirke har i samarbeid med Teamevangelisation arangert påskfestival i år. Jeg fikk lyst til å fortelle om et lite vitnesbyrd (som vi gjerne kaller det) som gjorde inntrykk. Han fortalte at han hadde vært på mange slike festivaler. Det er gjerne sterke stemninger også på slike steder. For det er mange, og inspirasjonen er på topp. Men han fortalte at han aldri følte at han hadde kraft og styrke. Han kjente ingenting, og var skuffet over det.
Men så opplevde han noe uventet. Han ble med et team for å drive hjelpende gatearbeid. Må innrømme at jeg ikke helt husker området eller type hjelpearbeid... Det viktige var imidlertid at han ble så overrasket over kraften og styrken han følte han fikk i sitt engasjement.
Å jeg vet egentlig hva han snakker om. For jeg har også vært med på dette en gang, noe jeg ser på som min sterkeste opplevelse hittil. Jeg var heldig å få være med et team til Ukraina.

Han konkluderte med dette "Så lenge jeg bare søkte å kjenne og føle for min egen skyld, kjente jeg ikke noe. Det var først når jeg våget å GÅ at kraften kom" Jeg følte meg absolutt truffet. Jeg venter ofte.. syntes at jeg må kjenne meg tent. Kjenne kraften FØR jeg kan gjøre noe aktivt. Men det er ikke slik det fungerer. Han fortalte også at han så for seg Guds vei på en ny måte. Det var ikke en vei man så der framme foran seg. Det var som om Gud bygget veien under føttene hans, mens han gikk (om du forstår bildet) Når jeg våger å gå, det er da jeg TROR :-)

Bibelen snakker jo også om å være en ordets gjører, ikke bare hører... Det siste er jo ofte lettest ;-)

"You Are My Hiding Place" by Selah

2010-03-31T18:29:00.001+02:00

Som perler på en snor

2010-03-27T17:56:00.001+01:00

Har du lagt merke til hvordan tunge tanker produserer enda flere tunge tanker..? Jeg begynnte bare med denne éne... og oppdaget plutselig at hele dagen var tung av flere ting på én gang. I starten var det til og med godt å bare synke ned litt og syntes synd på seg selv. Problemet er bare at når man har fått nok, er det litt vanskelig å komme opp igjen.

Ordspråkene sier "...mismot tærer på marg og ben" å det har vel sikkert de fleste av oss opplevd.

Det er ikke bare tunge tanker som kommer i rekke og rad, som perler på en snor. Det gjør heldigvis også glade tanker. Tenker jeg hardt nok på en glad tanke, så kommer jeg kanskje opp igjen etter dagens dypdykk (hehe) For som samme ordspråk sier "Glede i hjertet gir god helse" Viktig å huske på.

Nå er tunge tanker en del av livet. Det er ikke mulig å alltid være glad (joda, jeg vet at Paulus oppfordrer til det, men jeg tror han snakker om en annen type glede. Et håp som alltid er til stede og skaper glede) Så hva gjør vi med tunge tanker? Registrerer dem, reflekterer over dem - men vi dropper å pysle så mye om dem at de får fullstendig feste. Det gjør oss nemlig syke..

Vi tar til oss noen sunne glade vitaminer. Lettere sagt en gjort... jeg vet - men det er mulig. Så gjør så godt du kan, og grip sjansen. Tenk på noe som er godt. Noe du er glad for. Tenk på det én gang til. Og enda en. Kanskje det spirer noen glade toner i hjertet ;-)

Drømmeprinsessa

2010-03-09T07:41:00.000+01:00

Drømmer er både vikig og bra - det vil jeg holde fast ved! Men akkurat i dag vil jeg fortelle om en type drømmer som ikke er av det gode... nemlig drømmebilde av hvem jeg burde være.

For mange år siden hørte jeg et foredrag av Per Arne Dahl, om drømmeprinsen og drømmeprinsessa. Det handlet om ekteskapet. Han fortalte om en kvinne som gikk å drømte om hvordan hennes ektemann burde være. Hun så for seg drømmeprinsen, og sammenlignet ham med sin mann. Hvem tror du vant..? Stadig så hun for seg hvordan mannen hennes burde være. Hun så med skuffelse på hans mangler, og drømte om hvor mye bedre det hadde vært dersom han hadde vært som ... drømmeprinsen..
Drømmen i henne vokste - det samme gjorde hennes skuffelse. Det gjorde henne faktisk vondt. Hun ble fortvilet - over den ektemannen hun ikke hadde..

En dag følte hun at Gud sa til henne "Begynn å takke for din ektemann". Hun ble sjokert over tanken - takke? For hva? Han manglet jo så mye. Hvordan kunne hun takke? Men tanken vedvarte likevel, og hun følte stadig at Gud sa "Begynn å takke for din mann"

Forsiktig, og sikkert tvilende, bestemte hun seg for å prøve det. Hver dag takket hun Gud for den mannen hun hadde. Og av en eller annen forunderlig grunn begynte ektemannen å endre seg - i positiv retning. Hva kom det av..? Til slutt valgte hun å spørre ham. "Jeg syntes du har forandret deg i det siste. På en positiv måte. Hva kommer det av?" Mannen svarte at det hadde noe med hennes holdninger å gjøre. "Jeg så" sa mannen "at du endret deg. Du møtte meg på en mer positiv måte en før, og det ga meg lyst til å gjøre det samme" Den daglige takkebønnen hadde fått henne til å se mer og mer av sin mann og mindre og mindre av sin drømmeprins. Og efekten overrasket henne. Det handler om holdninger.

Jeg lå og tenkte på dette i går. Og plutselig datt det ned i meg "Det handler ikke bare om forhold, og hvordan vi ser på hverandre. Det handler også om meg selv og mitt selvbilde. Om jeg stadig sammenligner meg med drømmeprinsessa - så faller jeg igjennom og ender opp som misslykket. Kanskje jeg også skulle være flinkere til å takke Gud for den jeg er...? Sette pris på de resurser jeg har, og utnytte dem maksimalt :-)

Og du som leser - du er en skatt. En perle i den du er. Visst kan ting endres, visst kan ting bli bedre - men om vi stadig dveler ved det, kan vi gå glipp av det verdifulle som faktisk er her og nå.

(psst - jeg snakker om vanlige parforhold.. og forhold til seg selv. Det finnes problemer som trenger profesjonell hjelp til å løses)

No Doubt

2010-03-07T06:30:00.001+01:00

(Petra)

Det jeg har ..

2010-03-05T09:09:00.001+01:00

I kirken vår har vi denne måneden en felles utfordring. Vi skal lese igjennom apostlenes gjerninger i løpet av måneden.

I kapitel 3 møter vi en lam tigger som strekker fram hånden i håp om å få noen få mynter til mat.. men Peter har visst ingen penger på seg. Han sier(sitat)

"«Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!» Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, han sprang opp, kunne stå og gikk så omkring."

Jeg blir nesten stum. For jeg hadde nok ikke møtt den lamme tiggeren på akkurat samme måten kan du si... Men tenk om det er mulig? Jeg har jo hørt at dette også skjer i dag. Som 10-åring så jeg det faktisk med egne øyne :-)
En annen ting jeg la litt ekstra merke til, takket være en svensk oversettelse "Petrus insåg genast sin chans och började tala til folkskaran" (v.12) Jeg ønsker jeg lettere kunne se mulighetene, og våge å gripe dem også!

En sang dukket plutselig opp inni meg "Nærmere deg min Gud, nærmere deg" Ja, det er min lengsel.

Kjære Gud - jeg mangler noe..

2010-03-04T17:31:00.001+01:00

Tåler kjærligheten alt? Jeg har spurt om det før. Og skulle jeg svart tidligere i dag, ville jeg svart et klart NEI. Men nå i ettermiddag har jeg tenkt litt på dette med gjenopprettelse. For kjærligheten får seg en trøkk i ny og ne - men forundelig nok, reiser den seg ofte igjen.

Jeg har akkurat opplevd det igjen - at kjærligheten fikk seg en alvorlig trøkk. Jeg følte at den ble borte... Jeg tenkte til og med på noe andre også har sagt - at grensen mellom kjærlighet og hat er hårfin. Om det er sant, er det viktig å være på vakt og ta godt vare på kjærligheten.

Jeg har faktisk gått å vært litt redd i dag. Om kjærligheten skal tåle alt, og jeg stadig opplever at den (MIN kjærlighet til andre) ikke gjør det - hva betyr dette, sånn rent åndelig..? Jeg som burde vært mer og mer lik ... Jesus..?

Hvordan opplever du kjærligheten - når den blir satt på alvorlig prøve?
Jeg har vært (og er faktisk) redd i dag pga min manglende kjærlighet. Redd for å ikke holde mål innfor Gud. Jeg vet at Han elsker meg, men hvorfor får jeg det ikke til? Dette at "vi elsker fordi Han elsket oss først" - eller "..vi har Kristi sinnelag".. og "elsk Gud og dine mennesker med alt du er og har"

Nå vil jeg ta mitt tomme kar, bærer fram mine nederlagJeg vil gi dem til Deg, Du som gjør vann til vin
Du vender sorgen gir meg glede ny
Derfor vil jeg vende meg til Deg

Stille, men full av nytt mot vil jeg knele ned
Møte Deg, Du er så god
Jeg vil drikke av Ditt kildevann her hos Deg nå,
Fyll Du mitt liv

Et hellig liv vil jeg leve nå
Et som er verdig den vei jeg skal gå
Du står for døren og banker Du vil gjerne inn
Du vil vise meg hva som stenger livets vind
Du tar lenkene av, jeg er i nådeland
Alt jeg gjør galt blir tatt av naglet hand
Derfor vil jeg vende meg til Deg

Tille, men full av nytt mot vil jeg knele ned
Møte Deg, Du er så god
Jeg vil drikke av Ditt kildevann her hos Deg nå,
Fyll Du mitt liv

Du kan vende sorgen til glede, nå kan jeg se det!
Når jeg ber, så er Du tilstede, Herre jeg vet det!
Gud, Du kan vende sorgen til glede, nå kan jeg se det!
Gud, når jeg ber, så er Du tilstede, Herre jeg vet det!

Litt fritt etter en sang fra en CD med Per Inge Førde

Kjenner jeg deg da..?

2010-02-28T16:11:00.001+01:00

Jeg skrev i forrige bloggpost at jeg trodde det var umulig se HELE Guds bilde. Se hvem Gud er. Vi ser bare stykkevis og delt.

I dag oppstod det en situasjon som fikk meg til å innse at dette ikke bare handler om forholdet mellom Gud og meg - det er akkurat det samme mellom meg og min partner. Eller mellom meg og andre i det hele tatt. Ja - ikke helt det samme da. Deg kan jeg jo ta og føle på. Likevel.. det er umulig å virkelig kjenne hele deg. Kanskje forst og fremst fordi du hele tiden er i endring (smiler) Hvem vet hva du virkelig tenker på akkurat nå, med mindre du forteller meg det? Og om du velger å fortelle meg det - så hører jeg ordene dine og tolker dem gjennom MITT hode.

Jeg ler nå, og kanskje du gjør det samme av mine skrullete tanker akkurat nå. Visst kan jeg lære deg å kjenne. Bedre og bedre. Men hele bildet av hvem du er til en hver tid? Det er vel ikke meningen heller egentlig.
Det viktigste jeg må gjøre for å bli kjent med deg, er å være sammen med deg. Jo mer vi er sammen, jo mer kjent blir vi. På samme måte er det med Gud. Liten tid med Gud gir tilsvarende liten kjennskap. Og omvent.

Kanskje vi kan si det samme om oss selv også? Jeg må i alle fall ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår meg selv og mine egne tanker og handlinger i blant. Å jeg vet at jeg ikke er alene. Ellers hadde jo ikke det berømte uttrykket "å finne seg selv" ha oppstått. Man er på leting etter svar, også om og i seg selv...

Så hvor vil jeg hen med denne bloggposten da? ... ingen steder (ler) Jeg ville bare dele noen tanker. Kan jo avslutte med et ord jeg er glad i, når det stormer rundt meg å jeg ikke finner ord eller leter etter hvem du er, hvem jeg er eller hvem Gud er "Før jeg har et ord på tungen Herre, vet Du det fullt og helt" Tror det betyr at Gud kjenner oss alle helt og holdent - uten tolkninger og gjetninger.

Hvordan ser din Gud ut..?

2010-02-27T09:10:00.000+01:00

Mitt gudsbilde har endret seg underveis i livet. Likevel tror jeg at Gud hele tiden har vært (og er) den samme. Det er bare så vanskelig for oss å helt gripe hvem Gud er. Paulus sier det så fint i 1.Kor.13

9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Jeg leste i Dommernes bok i dag... og jeg innrømmer at det er vanskelig å forstå. Disse krigene og alt som skjedde der - og at Gud gikk med dem når de hogg hverandre ned..? Bibelsteder som Guds-motstandere gladelig siterer.
Jeg kan vel protestere å si at de ikke viser hele bildet - for bibelen har massevis av tekster som viser en kjærlig Gud også. Så bildet de viser blir ikke rettferdig.
Problemet er bare at det kan sies om mange andre også - som forteller om en Gud som bare elsker uansett... som aldri blir sint eller skuffet men bare elsker alle og enhver. Er dette HELE bildet av Gud da?

Kom til å tenke på noe Jesus spurte om en gang "Hvem sier folk at jeg er?" og svarene var ganske forskjellig.
Mitt Gudsbilde har endret seg - og jeg forundres ofte. Jeg kan ikke se hele bildet. Men jeg søker og leter og underveis så TROR jeg av hele mitt hjerte. Og rett som det er, finner jeg nye biter til bildet.Yess, jeg tror på Gud. Å det holder. Én dag skal jeg stå ansikt til ansikt å SE hvem Han virkelig er.